Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU: Strandhagen betraktes som en døråpner for effektiv verdikjede. Ifølge professoren selv er logistikk kjernen i et moderne samfunn. Studenter og fremtidens logistikere er logistikkprofessorens viktigste sparringspartnere på teknologiens høyborg, NTNU, i Trondheim, hvor han har vært på fulltid siden 2014. Strandhagen var også nærmere 30 år i SINTEF, og har vært senterleder for SFI NORMAN (senter for forskningsdrevet innovasjon; Norwegian Manufacturing) fram til avslutningen i 2014. Foto: Per Dagfinn Wolden
Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU: Strandhagen betraktes som en døråpner for effektiv verdikjede. Ifølge professoren selv er logistikk kjernen i et moderne samfunn. Studenter og fremtidens logistikere er logistikkprofessorens viktigste sparringspartnere på teknologiens høyborg, NTNU, i Trondheim, hvor han har vært på fulltid siden 2014. Strandhagen var også nærmere 30 år i SINTEF, og har vært senterleder for SFI NORMAN (senter for forskningsdrevet innovasjon; Norwegian Manufacturing) fram til avslutningen i 2014. Foto: Per Dagfinn Wolden

Forbered oppturen!

Ingen var godt nok forberedt på det som traff oss, og vi er midt i nedturen. Krisehåndtering, tiltakspakker og viktigst selvsagt; hvordan behandle de som er syke og samtidig unngå at flere blir en del av den triste statistikken.

Men det er faktisk nå vi også må forberede oppturen, starte gjenoppbyggingen og skape den nye verden. Og bruke ressurser og kompetanse på dette; vi må forberede oppturen som må komme. 

Kommentaren er skrevet til Transport Inside (TI), bransjens eldste nyhets- og informasjonsblad og leses av flere tusen bransjeinvolverte personer.

TI setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere noen sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i sin faste spalte, Innsikt.

Innspillene rullerer mellom aktørene i TI som kommer ut hver 14. dag.

 Tidsskriftet er en del av samme mediehus (Bjørgu AS) som Moderne Transport og Anlegg&Transport, Mtlogistikk.no og AT.no.

Disse er faste bidragsytere i Transport Insides Innsikt: Erling Sæther, Flowchange, Geir A. Mo, adm. direktør Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Sverre Myrli (Ap), medlem i Stortingets samferdselskomité, Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU og fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.

 Redaktør for Transport Inside er Per Dagfinn Wolden.

 

No er vi der. Midt i krisa og nedturen der statistikken dundrer mot oss overalt. Alle arbeidsplasser, alle hjem, alle møteplasser og alle mennesker er berørt.  Vi bruker alt vi har av ressurser på å dempe de voldsomme skadevirkningene både på helse og økonomi. Litt uenighet om hva som er riktige tiltak på riktig tidspunkt ser vi. Men mobiliseringen og lojaliteten er enorm, og det er faktisk noe vi skal ta med oss og bruke videre.

Og tenk hva denne krisa også gir oss:

  • Vi skaper kunnskap raskere enn noen gang; faktagrunnlaget endres fra time til fordi titusenvis av mennesker henter inn opplysninger, bearbeider og analyser og kommer med nye anbefalinger.
  • Nye medisiner og testmetoder utvikles i hurtigtogfart; kanskje har forskere på NTNU og St. Olavs hospital funnet en ny hurtigtestmetode for korona som et godt eksempel.
  • Vi lærer alle fortere enn noen gang. Selv har jeg brukt 10 år på å lære meg at det er ok å klemme voksne menn bare for vennskap og glede, men det tok meg mindre enn 10 sek på skjønne at det gjør du ikke i mars 2020. Hvordan gjøre shopping, hvordan vaske hender og hvordan hilse på hverandre. Alt dette og mer til har alle lært seg på rekordtid.
  • Vi er mer kreative enn noen gang; på hjemmekontoret, på nettet, i sofaen og på butikken.
  • Vi deler informasjon raskere enn før, og vi bruker og forstår grafer, tabeller og modeller bedre enn noen gang.
  • Og kanskje viktigst; Vi sprer mer glede og optimisme til hverandre enn jeg kan huske i mine 6o år på kloden.

Logistikk (globalt, nasjonalt, regionalt, kommunalt og personlig) er i disse dager i en slags Jekyll & Hyde situasjon; Alt som fortsatt går og sendes haster mer enn noen gang. Nye løsninger tas i bruk uten testing og sakte utrulling slik vi har lært at det skal gjøres. Hjemlevering av mat eksploderer, godstransporten flyttes mellom bil, bane og sjø. Men alt for mye har stoppet opp fordi behovet er total borte. Noen varer selges rett og slett ikke. Kollektivtransporten er nesten stoppet opp. Krise og Klondyke samtidig! Noen strever livet av seg mens andre blir sittende uvirksomme og arbeidsløse.

Så er det likevel at det er NÅ må vi starte jobben for å forberede og planlegge hva som skal skje i det nye samfunnet som skal vokse fram og som vi skal bygge. Når bunnen nås må vi vite hvordan og i hvilken retning skal vi bygge. Alle må raskest mulig i arbeid, og jobbe med de rette tingene og i rett retning.

Det er katastrofalt i fredstid å ikke forberede seg mot krig og pandemier og hva som kan treffe oss. Men vi kan heller ikke tillate oss å være uforberedt på hvordan gjenreisingen skal skje.

Heldigvis har vi masse kunnskap tilgjengelig, selv om den må videreutvikles. Og mange av spørsmålene har vi heldigvis jobbet med i logistikkfeltet i lang tid

  • Hvordan skal vi fordele kapasitet mellom små kommuner og store regioner? Og gjøre den mer fleksibel? Hvordan oppnå at kapasiteten følger menneskene, og ikke at menneskene må følge kapasiteten? Og hva er forholdene mellom kapasitet og responstid?
  • Skal systemene våre ha full kapasitetsutnyttelse? Da vet vi at køene må bli lange, og i køen foran et sykehus dør de ventende. Hvordan skal disse avveiningene gjøres?
  • Hvor spesialisert kompetanse og arbeidsoppgaver skal vi ha? Hva kan vi oppnå med fleksibel spesialisering? Hvor fort kan vi flytte ressurser?
  • Hvor mye, hvor og hvordan skal vi lagre medisinsk utstyr, mat og andre nødvendige varer? Og sikre en løpende bruk som hindrer at de blir teknisk foreldet eller bare for gammelt.
  • Hvordan skal vi bygge de store fellesarealene som sykehus, skoler, gymsaler slik at de både blir effektive men også superfleksible til alternativ krisebruk?
  • Hvordan bygge infrastruktur som veier, baner, terminaler og kaier som kan skaleres opp og ned, og som med enkle grep kan gjøres om når smitterisiko krever mer avstand?

Permisjonsregler, krisepakker, støtteordninger og tiltak for å dempe er helt nødvendig. Men vi må også mobilisere kunnskap, kreativitet, arbeidskraft og samhandling for å planlegge oppbyggingen av et nytt og bedre samfunn. Og bruke de ledige kreftene nå til å jobbe med disse spørsmålene. Det vil være bærekraftig det!

Til toppen