Volvo og Kina gir Narvik-boom

  Volvo vil bruke Narvik som eksporthavn, og nylig var russere på besøk hos havnedirektør Rune J. Arnøy for å selge inn den nordlige sjørute. Havnen har fått en global nøkkelrolle.

Publisert Sist oppdatert

Den kinesiske eieren av Volvo, Geely, vil eksportere Volvo til Europa og USA via Narvik. Dermed blåses nytt liv i NEW Corridor-planene.

Havnedirektør Rune J. Arnøy forteller til Moderne Transport at han er svært fornøyd med planene, spesielt med den korte tidsperioden på fire-fem år. Arnøy har også varslet Samferdselsdepartementet om den kinesiske interessen for transportkorridoren.

Vekker oppsikt

Adm. direktør Andreas Lind i Norrbottens handelskammer ble gjort kjent med planene til Geely under et besøk på bilfabrikken nylig. Den kinesiske Volvo-eieren har planer om bruk av jernbane i eksporten av sine biler.

Dette har vakt stor oppstandelse i svensk media, og hvor NEW Corridor har fått bred omtale. Andreas Lind understreker at en virkeliggjøring av transportkorridoren mellom Kina og østkysten av USA via Narvik er av meget stor interesse.

Videreformidlet

Lind har videreformidlet dette til Botniska Korridor-gruppen og de som jobber med svensk infrastruktur. Ifølge Lind ligger Geely-fabrikken strategisk plassert til et krysningspunkt for jernbane og en transportåre mellom Shanghai og Narvik.

- Som følge av planene om utvidet eksport øker fabrikken produksjonen fra 50.000 til 120.000 biler i året. Markedene er Sør-Europa, Storbritannia og USAs østkyst, forteller Lind.

Livlig

– En god løsning forutsetter aktiv deltagelse av både nasjonale og lokale aktører som politikere og næringsliv, understreker havnedirektør Rune J. Arnøy.

Han konstaterer at det er mer liv i NEW Corridor enn noen gang.

– Vi har fått henvendelser fra flere interessenter, sier Arnøy, uten å ville røpe fra hvem.

Nabo til Kina

Når Polhavet åpnes for vanlige frakteskip fra sommeren blir Narvik, ifølge Arnøy, transportnabo til havner i Kina, Japan og Korea. Nylig var russere i Narvik for å selge inn den nordlige sjørute. Alle krav til isforsterkning er nå nedjustert i denne perioden.

En tverrfaglig forskergruppe i Tromsø skal bruke fire år og mer enn 25 millioner kroner på å se på utfordringer og mulighetene med økt skipsfart mellom tre kontinenter, hvor Arktis blir en distansesparende korridor.

At sommerisen kan være borte om 20-30 år, får store konsekvenser for økosystemet. Men det åpner også for en ny og annerledes bruk av Polhavet som en attraktiv transportrute, mener forskere.

Ifjor gikk det rundt 40 kommersielle skipstransporter langs den nordlige sjøruten nord for Russland. Det er en liten brøkdel av den interkontinentale trafikken som går gjennom Suez-kanalen. Men dette bildet vil kunne endre seg kraftig i årene som kommer, tror forskerne.