Årets varebil 2023 overbeviser

ID. Buzz er reinkarnasjonen av VWs legendariske Transporter T1, også kjent som Microbus/Bulli, eller «hippiebussen» etter populariteten i California på 60-tallet. Bilen kommer både som personbil og varebil. Det er selvfølgelig sistnevnte vi har prøvekjørt.

ID. Buzz er basert på Volkswagens MEB-plattform og har en 150 kW (204 hk) motor som er integrert i bakakselen. Moment: 310 Nm. Batteripakken er på 77 kWt netto (82 kWt brutto) og har 12 moduler. Oppgitt rekkevidde ved blandet kjøring er inntil 423 kilometer. Bilen kan lade inntil 170 kW, noe som gir en ladetid fra 5 til 80 prosent på ca. 30 minutter. Ombordladeren er på 11 kW, noe som gir en ladetid på 7t og 30 minutter fra 0-100 prosent.

Overgår WLTP

Hittil når vi har testet elektriske varebiler, har vi gjerne kjørt ut på den 200 km lange Oslo-runden med lett rekkeviddeangst, men denne gang ei. Vi var mer spent på om vi ville klare å matche WLTP-tallene. Med 380 kilo i lasterommet var vi noe tyngre enn de 60% av tillatt nyttelast som vi streber etter å ha når vi kjører runden. Og for å ta det med en gang; vi oppnådde en teoretisk rekkevidde på 444 kilometer eller 21 kilometer mer enn WLTP tilsa. Det var ikke helt optimale forhold denne dagen heller, med 6,5 grader da vi startet kjøringen og 12 grader da vi hadde kommet rundt. Gjennomsnittshastigheten var også forholdsvis høy, 58 km/t.

Fra førerstolen

ID. Buzz har ett innbydende, men på mange måter enkelt interiør. Det er få knapper og spaker, det meste dreier seg om de to digitale skjermene, men heldigvis er det noen knapper for noen hurtigmenyer på skjermen. Den minste skjermen som er instrumentclusteret følger rattjusteringen slik at det er mindre mulighet for at informasjonen blir dekket av rattet. Her er det mulig å velge en rekke ulike visninger enten det er kart, hastighet eller informasjon om energiforbruk, for å nevne noe.

Den større skjermen har ytterligere muligheter, her kan du også gå inn og gjøre innstillinger på bilen eller benytte Apple Carplay eller Android Auto. Denne skjermen gir deg også ryggekamera og viser hvor langt unna gjenstander er under rygging. Her gir den fra seg en kraftig lyd dersom du skulle være i nærheten, det er mulig dette går å endre, slik at lyden blir noe mindre sjenerende.

Det er induksjonslader til mobiltelefonen i en egen lomme, i tillegg er det en rekke 12V- og USBC-kontakter i bilen. Skal vi kritisere noe, er det koppeholderen i midtkonsollen, den er alt for lav for en normal halvlitersflaske og den falt ut et par ganger for oss. Det er ytterligere koppeholdere oppå dashbordet på hver side av bilen, men disse finner vi heller ikke spesielt lempelige for «høye» flasker.

Vi synes også at sidespeilene er noe små, og de gir noe dårlig oversikt rundt bilen. Eksempelvis er det nesten umulig å se om det kommer biler fra siden da vi kjører ut i enkelte Y-kryss. Førersetet har godt med innstillinger både når det gjelder lengde og høyde. Det er god plass til høye personer, uten at de stanger i taket.

Kjøreopplevelsen

Bilen er meget lettkjørt. Fra førerplassen virker den nesten mindre enn den faktisk er, blant annet har den en utrolig bra svingradius, noe som gjør at den føles smidig på trange plasser. Med et trinnløst gasspådrag kjennes den kjapp samtidig som man kan ha en myk og fin kjøring, i hvert fall dersom man ikke skal leke F1-sjåfør ut av ethvert gatekryss.

En annen funksjon som vi raskt lærte å sette pris på, er regenereringsfunksjonen. Bilen fanger opp trafikk og trafikksituasjoner slik at den automatisk starter med regenereringsbremsing dersom man eksempelvis ruller ned en bakke og begynner å nærme seg en rundkjøring. I slike tilfeller har den da redusert hastigheten slik at man ikke trenger å røre bremsen før man skal inn i rundkjøringen. Det samme opplever vi dersom vi tar igjen en bil, da leser ID. Buzzen om vi nærmer oss, eller om bilen foran har større hastighet, og tilpasser kraften i regenereringen deretter. Dette gjelder under kjøring i comfortmodus (normal). Vi fikk ikke forsket så mye i Eco og Sport, men her oppfører den seg annerledes, med mindre regenerering i eco og mer i sport. I tillegg går det an å velge egeninnstilling hvor en rekke parametere kan stilles etter eget ønske og kjørestil.

Det er også mulig å regenerere ved å velge B på girspaken som sitter på høyre siden av rattet.

Det er svært lite støy inne i bilen, og kvaliteten på handsfree er god. Stemmestyring er tilleggsfunksjon som testbilen ikke hadde. Dette fører til at man må rote på skjerm for å finne kontakter og ringe den rette.

Varerommet

Nyttelasten er omtrent identisk med det som står oppgitt i vognkortet: 560 kilo kom vi til i testbilen, men det skal være mulig å få modeller med inntil 630 kilo nyttelast. Det er godt med sikringsfester både i gulvet og nede på sidene i varerommet. Vareromsbelysningen er ganske god.

Bilen vi kjørte hadde lakkerte støtfangere. De tror vi ganske snart vil være ripete og stygge dersom man benytter bakluken hyppig. Den store bakskjermen ligger nemlig utsatt til bare noen få cm lavere enn gulvet i varerommet. Her bør man finne en beskyttelsesfilm å montere på.

Bilen har også mulighet for hengerfeste som felles inn og ut automatisk ved hjelp av et knappetrykk og så dra den på plass så den låser. Enkelt og greit. Bilen kan trekke inntil 1000 kilos henger.