Våre profilerte samarbeidspartnere:
Analyse viser at veiprising kan gi enorm samfunnsgevinst
Teknologien, utviklet i Norge, er nå klar for markedet og kan spare samfunnet for milliardbeløp årlig.
En fersk rapport fra Menon Economics konkluderer med at ny teknologi for veiprising har et potensial for samfunnsøkonomisk gevinst på opptil 40 milliarder kroner frem mot 2040. Dette identifiseres som det mest effektive enkeltgrepet for å bedre trafikkflyten.
Analysen, som har vurdert effektene av 46 ulike forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet, viser at teknologien for veiprising alene står for rundt 90 prosent av det totale gevinstpotensialet. Gevinstene er beregnet ut fra redusert kø, bedret trafikksikkerhet, lavere utslipp og muligheter for eksport av norsk teknologi.
Fra bompenger til dynamisk prising
Tradisjonelle bomstasjoner erstattes i det nye systemet med satellittbasert posisjonering (GNSS). Teknologien gjør det mulig å beregne avgifter basert på nøyaktig hvor langt, hvor og når på døgnet et kjøretøy kjører, samt dets spesifikke utslipp. Dette åpner for et langt mer presist og dynamisk verktøy for trafikkregulering enn dagens systemer.
Selve teknologien er utviklet gjennom prosjektet «Tag4All - Veiprising for massemarkedet», som fikk støtte via Pilot-T-ordningen i 2022. Målet var å gjøre teknologien robust og kostnadseffektiv nok for en storskala-utrulling.
Et langsiktig forskningsløp
Utviklingen er resultatet av et mangeårig samarbeid mellom SINTEF, teknologiselskapet Q-Free og Statens vegvesen. Løsningen bygger på tidligere prosjekter som GeoSUM og GeoFlow, som har lagt grunnlaget for den markedsklare teknologien.
– Finansieringen av denne porteføljen med prosjekter har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som skal til for å løfte idé til produkt, forteller seniorforsker Petter Arnesen i SINTEF.
Den lange tidshorisonten har vært avgjørende for å modne frem en løsning som nå anses klar for kommersialisering. Til neste år skal teknologien testes i stor skala i Grønn plattform-prosjektet Grønnby.
– Å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig norsk industriaktør, Q-Free, har vært inspirerende. At teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet er svært givende, og vi håper å se flere land ta den i bruk etter hvert, sier Arnesen.
Avhenger av politisk vilje
Menon-rapporten understreker imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til de økonomiske anslagene. Det vide spennet i potensiell gevinst, fra 6,9 til 40,3 milliarder kroner, reflekterer at realiseringen avhenger fullt og helt av politiske beslutninger.
Hvorvidt Norge og andre land velger å implementere satellittbaserte systemer for veiprising, vil avgjøre om de teoretiske gevinstene kan hentes ut. Uten politisk vilje til å erstatte dagens bompengesystemer, vil teknologien forbli en hyllevare og milliardpotensialet uforløst.
Forskningsrådet har siden 2011 investert rundt én milliard kroner i transportforskning. Evalueringen av Pilot-T-ordningen, som har kanalisert 337 millioner kroner til 40 prosjekter mellom 2018 og 2024, viser at ordningen har vært sentral for kompetansebygging og samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor.
Potensial for norsk eksport
Utover de nasjonale samfunnsøkonomiske gevinstene, peker Menon på at en vellykket kommersialisering kan gi betydelig verdiskaping og eksportinntekter for norske teknologibedrifter som Q-Free.
Dersom teknologien tas i bruk nasjonalt og internasjonalt, kan forskningsinvesteringene gi en avkastning som langt overstiger de opprinnelige bevilgningene. Prosjektet står dermed som et eksempel på hvordan målrettet, langsiktig forskningsfinansiering kan skape konkrete verdier for både samfunn og næringsliv.
Personvern
En innvending mot veiprising via bruk av GPS-data, har vært personvernutfordringer. Datatilsynet har imidlertid i sitt høringssvar påpekt at veiprising gir bedre personvern enn dagens løsninger med bomringer.
I dag tar man et bilde i bomringen, og det bildet blir lagret ganske lenge, og man blir fakturert på bakgrunn av det. Veipris-løsningen bruker GPS-data, men ingen personvernkritiske data sendes ut av kjøretøyet eller brikken. Dataene lagres kun i brikken lokalt og slettes i en svært tidsbegrenset periode. Det skal kun være fakturagrunnlaget som skal sendes via mobilnett ut av bilen.
