Blatt_hav_

«Blå muligheter» er regjeringens nye havstrategi

Vil at Norge skal bli et laboratorium for innovative blå næringer og grønn ferdsel til havs.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2019 er det to år siden fremleggelsen av regjeringens havstrategi og stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Nå har regjeringen lagt fram sin oppdaterte havstrategi, «Blå muligheter», opplyser regjeringen i en pressemelding.

Ledense havnasjon

Den oppdaterte havstrategien bygger videre på regjeringens havsatsing og staker ut kursen videre.

– Havnæringen er i sterk vekst og er en viktig bidragsyter til trygge jobber i bygd og by over hele landet. Regjeringens mål er at Norge skal beholde posisjonen, som en ledende havnasjon. Derfor legger vi nå frem en oppdatert havstrategi med politikk for å videreutvikle eksisterende havnæringer og hjelpe fram nye, sier statsminister Erna Solberg.

Potensielle vekstområder

I Norge står havnæringene bak en verdiskaping på 680 milliarder kroner i 2017. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den totale verdiskapingen i privat næringsliv. Havstrategien skisserer hvordan vi skal videreutvikle eksisterende og legge til rette for nye havnæringer. Havvind, havbruk til havs og mineralutvinning er potensielle vekstområder.

Økt kompetanse

– Grønn teknologi og høy kompetanse kan gjøre havnæringene til en motor i det grønne skiftet, samtidig som det kan sikre arbeidsplasser fra nord til sør langs hele kysten. Da må vi være ambisiøse og stille strenge krav til næringene, samtidig som vi bidrar til å ruste dem for morgendagens kompetansekrav. Derfor vil vi blant annet legge til rette for at folk under utdanning og i arbeidslivet, kan tilegne seg den kompetansen de trenger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Bygges i Norge

Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Dette skal oppnås blant annet ved å stimulere til lav- og nullutslippløsninger i alle fartøykategorier.

Verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett er ikke bygget i Japan eller Singapore. De er bygget i Tomrefjord, på Omastrand og i Grovfjord.

Skal halvere utslipp

– Havnæringene er allerede godt i gang, men det hjelper med krav fra staten. Derfor har regjeringen satt som mål å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sier Røe Isaksen.

Blå næringsutvikling

Gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet legger til rette for videreutvikling av de sterke kunnskaps- og teknologimiljøene langs hele kysten, styrker havnæringenes langsiktige konkurransekraft internasjonalt og bidrar til bedre havmiljø. Regjeringen viderefører forutsigbare rammer for de etablerte havnæringene, olje og gass, skipsfart og sjømatnæringen.

Nasjonale og regionale strategier for blå næringsutvikling må sees i sammenheng for å videreutvikle en god og helhetlig nasjonal havpolitikk. Regjeringen vil derfor opprette et Havdialogforum for systematisk dialog mellom regjeringen, fylkeskommunene, Sametinget og representanter for kystkommunene, heter det i pressemeldingen.

Reviderer og oppdaterer

Forvaltningsplanene for norske havområder er et verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Dette bidrar til økt forutsigbarhet og sameksistens mellom havnæringene. I 2020 vil det legges fram en melding for Stortinget om revidering av forvaltningsplan for Barentshavet–Lofoten og oppdateringer av planene for Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak.

Regjeringen vil fortsette å satse på forskning og utvikling i havnæringene. I 2018 gikk det nesten 4,2 milliarder kroner til forskning og innovasjon i havnæringene, en økning på over 1,8 milliarder kroner siden 2013.

Noen viktige satsinger på hav og havnæringer i statsbudsjettet for 2019:

  • Norge viser internasjonalt lederskap som vertskap for den viktigste havkonferansen i 2019, Our Ocean.
  • Arbeidet i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi under ledelse av statsminister Solberg gis fortsatt høy prioritet. Skal lede frem til en helhetlig forskningsrapport i juni 2020 med politiske anbefalinger for å fremme konkret oppfølging innenfor styresett/forvaltning, teknologi, industri og finans.
  • Bistandsprogrammet mot marin forsøpling, som det ble satt av 280 millioner kroner til i 2018, er økt til 400 millioner kroner årlig over fire år. Som en del av denne satsingen har Norge tatt initiativ til opprettelse av et flergiverfond i Verdensbanken for å finansiere dette arbeidet i utviklingsland.
  • Styrke petroleumsforskningen med over 10 millioner kroner for å støtte utviklingen av miljøvennlige energiteknologier.
  • Støtte utviklingen av havteknologi og maritim innovasjon med en forsterket satsing på 17 millioner kroner i Forskningsrådet. Etter budsjettforliket med KrF er denne satsingen styrket med ytterligere 25 millioner kroner.
  • Bevilge 7 millioner kroner til Grønt Kystfartsprogram som bidrag til styrkingen av arbeidet med å utvikle grønne løsninger for flere fartøyskategorier.
  • Øke bevilgningen til geologisk kartlegging med 50 millioner kroner for å fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene i Barentshavet.
  • En satsing på 30 millioner kroner til marin forsking innen havets helse.
    Videreføre den offensive forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot havnæringene, blant annet ved å gi 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.
  • Det ble i 2018 gitt et betinget tilsagn om egenkapital til Space Norway AS, for å sette selskapet i stand til å etablere et system for satellittkommunikasjon i nordområdene, så fremt dette er forretningsmessig lønnsomt. Det blir i 2019 avklart om prosjektet kan gjennomføres. Det vil i så fall gi stabil bredbåndsdekning i hele Arktis.
  • Det forberedes en åpning av områder for konsesjonssøknader om fornybar kraftproduksjon til havs og en forskrift til havenergiloven.
  • For å sikre tilstrekkelig og relevant digital kompetanse i tråd med utviklingen i havnæringene foreslår regjeringen å en målrettet satsing på 15. mill. kroner til å styrke digitaliseringen i havrelaterte utdanningsløp (RNB).
  • Regjeringen foreslår 24 millioner kroner til en midlertidig øremerket satsing i Klimasats for å støtte opp om null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.
  • I 2019 vil også et nytt forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel være i drift. SINTEF i Trondheim vil være vertsorganisasjon for sentret.
  • Ocean Space Laboratories – det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1) for prosjektet. Prosjektet er nå inne i en avklaringsfase, og vil deretter stilling til om det skal gjennomføres forprosjektering.

Regjeringens oppdaterte havstrategi «Blå muligheter»

Powered by Labrador CMS