- Godstogenes skjebne ligger i politikernes hender, mener adm. direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport.
- Godstogenes skjebne ligger i politikernes hender, mener adm. direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport.

Understreker det politiske ansvaret

– Underskudds-bedriftene CargoNet og Green Cargo symboliserer en feilslått jernbanepolitikk.

Det understreket adm. direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) da han onsdag møtte transportpolitikerne i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite.

De fire minuttene han hadde til rådighet under høringen i Stortinget brukte han til å understreke krisen innen godstransport på bane.

Ifølge NHO LT-sjefen ligger godstogenes skjebne i politikernes hender.

- Det er i dag stor usikkerhet rundt den videre utviklingen av gods på jernbane fordi aktørene, CargoNet og svenske Green Cargo, går med store underskudd. Dette er dessverre ikke noen nyhet, men to ting som har skjedd de siste dager og uker, sa Kjensli.

- Feilslått politikk

CargoNet varslet i september en reduksjon i virksomheten med ca 20 prosent, grunnet store tap. Sist fredag varslet Green Cargo, av samme årsak, at de legger ned godstrafikken på Raumabanen, mellom Oslo og Åndalsnes, med virkning fra 6. desember.

Ifølge Kjensli er begge disse konkrete sakene symboler på en feilslått norsk jernbanepolitikk.

- Siden Liv Signe Navarsete, for fem samferdselsministre siden, har CargoNet på Alnabru blitt presentert NTP`er, holdt utallige bortkastede møter, gjennomført mange kostbare prosjekter og ikke minst, vært mye snakk uten at det har ført til noen ting, sa NHO LT-sjefen.

- Tvert imot, understreket Kjensli, - har gods på bane jevnt og trutt tapt markedsandeler siden 2008, til tross for stor tverrpolitisk enighet om å legge til rette for gods fra vei til bane.

Pris og punktlighet

Han viste til at jernbanekundene, først og fremst de store samlasterne, ønsker å bruke tog der det er mulig.

- Det er imidlertid to forutsetninger som gjelder: pris og punktlighet. Og jernbanen taper på punktlighet. De siste ti årene har vi levd med store driftsforstyrrelser som følge av svikt i infrastrukturen. Det godset som i dag fraktes på jernbanen tåler ikke disse forsinkelsene, og lastebil blir løsningen. Jernbaneselskapene har svelget det ene tapet etter det andre, til sammen i størrelsesorden 800 millioner kroner siden 2008. Alle forstår at dette ikke kan fortsette, sa NHO LT-sjefen.

Foreslår støtteordning

For å unngå at "kua dør mens gresset gror" foreslår Kjensli en form for drifts- eller miljøstøtte til jernbaneselskapene. Han viser til blant andre land, Sverige og Danmark, som har etablert støtteordninger.

- Stortinget må vedta en slik ordning, og hvor regjeringen vedtar å starte en prosess for å notifisere denne hos ESA, sa Kjensli som sammen med Spekter allerede i juni redegjorde for en ordning i et brev til Samferdselsdepartementet. – Det er penger nok i systemet. Regjeringen har foreslått i Statsbudsjettet for 2019, 26,4 milliarder kroner til jernbanen. Det burde ikke være vanskelig å finne 200 millioner fra dette beløpet til å redde godstransporten. Hvis jernbaneselskapene blir tvunget til å legge ned virksomheten, vil vi få 1000 nye trailere på veiene ut fra Oslo hver dag, i tillegg til de som allerede kjører der. Er dere som politikere beredt til å forsvare en slik situasjon? Spurte NHO LT-sjefen og understreket at vi allerede er på overtid.

- Regjeringen fortjener riktignok ros for satsingen på vedlikehold og infrastruktur for godstogene, bl.a. er det i inneværende NTP vedtatt å bruke 18 milliarder på dette. Problemet er imidlertid at dette først får effekt flere år frem i tid, og vi risikerer – og den risikoen øker nærmest dag for dag – at jernbaneselskapene blir tvunget til å legge ned virksomheten grunnet de driftsmessige tapene. Når vi da om noen år kan presentere et jernbanenett med en skinnende infrastruktur, vil vi kunne oppleve å ikke ha noen godsselskaper som kan bruke den, sa en bekymret Are Kjensli.

Til toppen