Smart, smartere, smartest

Havnene skal bidra til smart kystfart.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Prosjektet «Smart kystfart» er basert på tiltak som kan gi et bedre tilrettelagt og effektivt havne- og terminaltilbud og derved gi konkurransedyktige sjøbaserte transportløsninger i forhold til rene veibaserte løsninger dør-dør. Prosjektet vil også gi et grunnlag for en mulig styring og tilrettelegging av kystflåten for å oppnå bedre samordning av transporttilbudet og derved bedre kapasitetsutnyttelse. Flåtestyringssystem kjent fra veitransportsiden kan her ha interesse.

Startet i nord

Prosjektet er gitt tilskudd for gjennomføring finansiert over statsbudsjettet med Kystverket som tilskuddsforvalter. Initiativet til prosjektet ble tatt av Brønnøy Havn KF i fjor, og det ble lagt opp til et utredningsarbeid over tre år.

Havnesjef i Brønnøy Havn KF, Sølvi Kristoffersen, forteller at prosjektkostnadene for første del av "Smart kystfart" som fant sted i fjor og dreide seg om strekningen Trøndelag-Helgeland, beløp seg til omlag 600.000 kroner. Halvparten av midlene kom over statsbudsjettet via Kystverket. I år hvor hele prosjektet strekker seg fra Borg Havn i Østfold og hele kysten rundt til Kirkenes Havn i nord, har regjeringen gjennom Kystverket bidratt med 560.000 kroner. De involverte parter skal inn med betydelige beløp og egeninnsats, og for inneværende år er det budsjettert med 1,1 millioner kroner. Prosjektet er treårig. 

I 2018, var søkelyset rettet mot kyststrekningen Trøndelag-Helgeland. Det ble her tatt utgangspunkt i Hurtigrutens godstransporttilbud og seilingsopplegg som i stor grad preger anløpsbildet for rutetrafikken sjøverts i kystregionen fra Trondheim til Nesna. Både havnene som infrastrukturforvaltere og skipsekspeditørene i havnene har deltatt i prosjektet.

Trenger en løsning

I løpet av 2018 har det skjedd omfattende endringer i stykkgodstransportene i Midt-Norge og i Nord-Norge. Tilbudet til vareeierne er endret, fortrinnsvis i negativ retning. Situasjonen varierer sterkt fra sør til nord, og det er gitt at enkelte havner står i fare for å måtte legge ned eller endre tilbudet til sine godstransportkunder. For å opprettholde og utvikle de mindre godsvolumene til detaljhandel og byggevarehus på kjøl mot nord, samt matvarer mot sør, trengs nye transportløsninger. Rapport fra arbeidet i fjor foreligger.

I år er det kysten fra Fredrikstad til Kirkenes som inngår i prosjektarbeidet, 10 havner, skipsekspeditørene og skipstrafikken knyttet til disse; Borg Havn IKS, Lyngdal Havn, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, Helgeland Havn IKS, Sortland Havn KF, Narvik Havn KF, Hammerfest Havn KF, Kirkenes Havn, Nesna havn/NesnaTerminalen, NNDF (Nord-Norges Dampskipsekspeditørers Forbund), Brækkans Ekspedisjon AS, Brønnøy Havn KF.

Må møte utfordringene

Det er gitt at prosjektets overordnede mål skal være å bidra til å nå prioriterte, nasjonale mål om mer gods på sjø, men hvordan skal sjøtransporten møte de utfordringene som er gitt og problematisert gjennom ulike utredninger og øke sin andel av godstrafikken?

 «Smart kystfart» skal klarlegge mulighetene, men det er også gitt at havnene ikke klarer dette alene. Det er flere parter i saken, også myndighetssiden! Arbeidet baseres derfor på et samarbeid mellom reder/havn/landtransport (bil/bane), og gjennom flere arbeidsmøter/workshops, skal dette gi og beskrive konkrete løsninger basert på erfaringer i flere havner på kysten, opplyser Brønnøy Havn i en pressemelding sendt ut på vegne av alle deltakerne. 

I gang rundt hele kysten

Oppstartmøtet finner sted i Trondheim fredag 26. april.

Sluttrapport skal leveres til Kystverket innen utgangen av november i år, og resultatene vil danne grunnlaget for ev. videre arbeid i 2020.

Powered by Labrador CMS