– Det blir fri kabotasje før reglene kommer

Det sier Jan Helge Skjulestad i Kjell Hansen Shipping Eftf. AS som mener det er mulig å avdekke ulovlig kabotasje ved hjelp av transportstyringssystemene.

Han tror at intensjonen og forslagene fra adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er bra, men at det er stor sannsynlighet for at EU har vedtatt fri kabotasje før dette lar seg gjennomføre.

- EU har faktisk en vedtatt målsetting om fri kabotasje i Europa i fremtiden. Ingen vet når det kommer, understreker Skjulestad.

Digitale fraktbrev

NLF-sjefen vil ha krav om digitale fraktbrev i transportbransjen.

I artikkelserien, Innsikt, i bransjetidsskriftet Transport Inside hevder Geir A. Mo at digitalisering av fraktbrevene og annen dokumentasjon, samt en stadig større digitalisering av kontrollene er de eneste tiltakene som kan rydde opp i kabotasjeproblemet.

Ifølge Mo har NLF i lang tid forsøkt å få myndighetene til å fremskynde innførsel av digitale fraktbrev, såkalte eCMR.

– Vi tror det kan bli et viktig virkemiddel for å eliminere juks og manipuleringsforsøk. Brukt på rett måte vil det også bidra til å frigjøre ressurser både hos Statens vegvesen og andre kontrolletater – samt at lastebilene kan bruke mer tid på veien og mindre tid i kø på kontrollplasser, hevder NLF-sjefen.

– Men, understreker han, - skal dette bli effektivt må imidlertid bruk av eCMR bli obligatorisk for alle, både i nasjonal og internasjonal transport. Antydninger om frivillighet i innføringen må legges bort. Inntil videre må vi leve med et papirkaos som dessverre kun bidrar til at useriøse aktører har et temmelig fritt spillerom og ikke minst at det reelle kabotasjeomfanget på norske veger mørklegges.

– Ta ordningen i bruk

Tollvesenet registrerer i dag alle biler inn og ut ved grensepassering med registreringsnummer, dato og tid.

På et kabotasje-møte i NLF-regi for 10 år siden foreslo Skjulestad å la en peker i tollvesenets datasystem sende disse opplysningene videre til en database hos biltilsynet.

- Da har biltilsynet korrekte opplysninger å forholde seg til i kontrollene. Datatilsynet kan ikke ha innvendinger mot en slik ordning. Løsningen ligger der. Hvorfor tar ingen den i bruk? Spør en utålmodig Jan Helge Skjulestad.

NLF-sjefen legger heller ikke skjul på at gammeldagse fraktbrev muliggjør kriminalitet.

- Med jevne mellomrom får vi tilbakemeldinger fra kontrollører i Statens vegvesen om feil og mangler ved systemet de selv er satt i tjeneste for å håndheve og opprettholde. Dette kan handle om mangelfullt regelverk, egen organisasjon eller sviktende oppfølging hos politi/påtalemyndighet og domstolene. Et økende antall handler om mangelfulle fraktbrev og annen dikumentasjon knyttet til transport utført av utenlandske aktører i Norge, sier Mo og understreker at utviklingen er bekymringsfull, og peker på en klar tendens:

- Uklare retningslinjer gjør håndteringen fra kontrollørene vanskelig og kriminelle transportaktører får fritt spillerom. Slikt gir billig transport for mer eller mindre kyniske transportkjøpere.

Et høyt antall utenlandske lastebiler kjører rundt i landet med førerhyttene fulle av ferdigstemplede, in-blanko fraktbrev. Disse fylles ut for hånd og benyttes deretter som dokumentasjon på turer både til og fra, og internt i Norge. Det er dessverre ofte fullstendig umulig å tolke verken navn, adresse, underskrifter, datoer og annen viktig informasjon som fraktbrevet skal inneholde.

– Fortvilte kontrollører

- Statens vegvesens kontrollører river seg i håret hver bidige dag. I enkelte tilfeller ettersender speditøren korrekt informasjon, i andre tilfeller er det helt åpenbart at transportøren driver pirattransport. Hensikten, og hvem som organiserer dette, kan vi bare spekulere i. Uansett hva som ligger bak, bruker kontrollørene dyrebar tid og mye ressurser på å etterprøve dokumentasjonen og nøste opp i et sammensurium av detaljer fra sjåfører som ikke er i stand til, eller ønsker, å kommunisere. Speditører som trekker på skuldrene og prøver å fremstå som uvitende bidrar heller ikke, sier Mo.