- En av Norges viktigste møteplasser for shippingbransjen

- En av Norges viktigste møteplasser for shippingbransjen

Den årlige Havnekonferansen i Kristiansand har etterhvert blitt en tradisjon. Du kan allerede nå merke av datoen anno 2020.

- Kristiansand Havn ønsket lenge å etablere en Havnekonferanse - og i år arrangerte vi vår femte. Havnekonferansen har blitt en nasjonal arena. Dette er ikke bare en møteplass for vår egen region, men konferansen har med årene også tiltrukket seg nasjonal og internasjonal interesse, forteller havnedirektør Halvard Aglen.

Som vanlig var deltakerne også i år samlet på Kilden Teater og Konserthus - i havna.
- Er datoen for neste år s konferanse spikret?
- Ja, neste år vil Havnekonferansen finne sted siste torsdag i august - den 27. august - så hold av datoen, råder havnedirektøren med et smil.
Årets konferanse hadde omlag 200 deltakere.

Samarbeid og nettverk

- Havnekonferansen er en møteplass for hele shippingbransjen, hvor folk fra både shipping og samferdsel, transportører, politikere og vareeiere samles. Årets konferanse ble en flott dag, med en unik mulighet til å møte kollegaer, bli oppdaterte på bransjen og knytte nettverk på tvers av landet. En fellesnevner for mange av foredragene i år, var at samarbeid og nettverk på tvers er avgjørende for at havne-Norge skal utvikle seg på den bærekraftige måten vi ønsker, påpeker Aglen.

I følge arrangøren åpnet ordfører i Kristiansand, Harald Furre, dagen med spennende tanker fra det lokale næringslivet om en elektrisk og autonom skipsrute fra industriområder til det nye havneområdet på Kongsgård/Vige. Om dette kan bli noe av i fremtiden, knytter det seg spenning til.

Arnt Einar Listheim fra Norske Havner fulgte opp med fokus på den store utviklingen som har skjedd de siste ti årene, og hvordan man best bør satse videre.

Gløtt mot Avinor

Kristiansand Havn opplyser videre at den første bolken for dagen handlet om havneutvikling, og første foredragsholder var Dag Falk-Petersen, konsernsjef i Avinor. Han fortalte om hvordan de har samlet selskapet og funnet felles løsninger for fremtiden. Lufthavnene kan på mange måter sammenliknes med havner, og organiseringen av Avinor ble trukket frem flere ganger i løpet av konferansen. Noen ser for seg at en lignende organisering kunne vært nyttig også for havnene.

Birte Noer Borrevik, direktør for sjødivisjonen i Kartverket, viste frem de nye digitaliserte sjøkartene som snart er klare for lansering. Kartverket har jobbet mye med digitalisering og tilgjengeliggjøring av data, og utfordrer de norske havnene på å delta i arbeidet med å standardisere og rydde i data.

Bærekraft

Victor Schoenmakers, er leder for forretningsstrategi i Rotterdam Havn, og kunne dele interessante synspunkter om bærekraft i en av verdens største havner. Rotterdam havn er ansvarlig for 6,2 prosent av bruttonasjonalprodukt i Nederland, og havna er en enorm aktør i forhold norske havner.
- Likevel var han ydmyk på det at de også står for 20 prosent av Nederlands CO2-utslipp, og mente at en kraftig reduksjon i utslippene må til, for at havnene kan få lov til å overleve, opplyser arrangørene.

NCE Maritime Clean Tech er en klyngeorganisasjon som jobber med å finne løsninger på nettopp bærekraftsutfordringene i maritim sektor. Kommunikasjonssjef Marie Launes la også fokus på at de ulike aktørene må samarbeide for å få til en grønn omstilling. I tillegg er det behov for politiske vedtak, som kan tvinge frem endringer. Hun pekte på vedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder, og at dette har ført til at industrien nå jobber med nye løsninger for utslippsfrie skip! Havnene må bli energihuber, mente hun og pekte på at de må kunne tilby drivstoff og strøm som skipene har behov for.

Den nye havneloven

Sven M Tønnesen fra Kystverket kunne si litt om endringene i rammeverket, som havnene vil oppleve som følge av ny havne- og farvannslov som trer i kraft i 2020. Han understreket hvor viktig det blir for havnene å ha en strategisk retning og fortelle tydelig til lokaldemokratiet, hva man har behov for, om man skal gjøre en best mulig jobb.

Mitt skip er lastet med

Det andre temaet for dagen var «Mitt skip er lastet med», og gav rom for vareeierne kunne si noe om hvilke ønsker de har fra resten av bransjen. Ole Andreas Hagen fra Post Nord kunne fortelle at de har opplevd en enorm vekst i netthandel de siste årene, og at det finnes en investeringsvilje på miljøvennlige godsfartøy. Men han understreket at havnene er for kompliserte, avgiftene og gebyrstrukturen må forenkles slik at det er lett å bruke havnene.

Runi Tomter Hansen, logistikksjef i NOAH, et selskap som håndterer miljøgifter, kunne fortelle om at de har hatt et sterkt ønske om å redusere sine utslipp ved å gå fra veitransport til sjøtransport. Dette har vært utfordrende og det var bare på grunn av en sterk vilje til å redusere CO2, at de gjennomførte. De tjente ingen ting på tiltaket hverken økonomisk eller tidsmessig.

Tenker på miljøet

Arve Aspli, logistikksjef i Bama, var også invitert til å snakke som en vareeier. Selskapet merker at klimaet endrer seg, og at det blir viktigere enn før å tenke på alternativer, dersom værforandringer fører til ødelagte avlinger. De ser derfor i praksis at CO2-utslippene har konsekvenser, og er særlig opptatt av å gjøre sin del. Store deler av de importerte varene deres kommer via havna i Rotterdam, og de kombinerer gjerne Shortsea-ruter med togruter til Sør-Europa.

- Et av foredragene vi særlig hadde gledet oss til, var Peter Due fra Yara Birkeland. De kommer med det første autonome lasteskipet, og allerede neste år er det klart for sjøsetting. Han understreket likevel at Yara Birkeland ikke bare er en båt, men en hel logistikkløsning som knytter systemer sammen både på land og sjø, forteller havnedirektør Halvard Aglen.

Rederienes krav til bransjen

I den siste delen av konferansen fikk deltakerne høre rederienes krav til bransjen. Det være seg behov for lavest mulige avgifter, at incentivordninger får fortsette og effektiv håndtering i havna. Redeiene ønsker seg også langsiktig støtte fra næringslivet og myndighetene - og konkurransedyktige betingelser. 

-Vidar Karlsen fra DFDS var en av dem som trakk fram behovet for sterkere samarbeid mellom havnene. Han understreket at han ikke mente at havner skulle legges ned, men at de kunne styres mer regionalt, slik at ikke alle havner trenger å investere i alt. Da kan noen havner spesialisere seg på noe, mens andre spesialiserer seg på andre ting. Han var også opptatt på at det er viktig at havnene nå er proaktive og holder tritt med utvikling som skjer i skipsflåten, forteller Kristiansand Havn.

- Tenk langsiktig

Dagen ble avsluttet med en oppsummerende panelsamtale ledet av konferansier John G. Bernander, der styreleder i Norske havner, Halvard Aglen, og stortingsrepresentant Sverre Myrli (AP) deltok sammen med foredragsholderne Knut Sollund, styreleder i Viasea Shipping, og Ole Andreas Hagen. De viktigste budskapene var at havnene må henge på den utviklingen som nå har skjedd i mange andre sektorer, og gjøre endringer. Byene må tenke langsiktig når det gjelder byplanlegging, for havnene er presset på viktig sjønært areal allerede. Det er også viktig at havnene samarbeider og deler data med hverandre og publikum.

Til toppen