Fra og med 1. juni har varebilsjåfører krav på minstelønn.
Arkivfoto: Ole Ekker / Arbeidstilsynet
Lovendringen har truffet budbilbransjen
Fra 1. juni er det ulovlig å underbetale varebilsjåfører som utfører godstrnsporttjenester mot betaling. Regelendringen markerer et taktskifte i en bransje som har slitt med useriøse aktører.
Oppdatering 3. juni kl. 10.22
I den første utgaven av artikkelen sto det at "Tariffnemnda har vedtatt at sjåfører som kjører varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn skal ha minst 222 kroner timen – samme nivå som i tungtransporten". Satsen på 222 kroner var feil, og tok utgangspunkt i tidligere sats. Satsen er i Godsoverenskomsten tidligere i år oppjustert til 229 kroner per time.
Fra 1. juni innføres det en ny minstelønn for varebilsjåfører ansatt i transportbedrifter. Tariffnemnda har vedtatt at sjåfører som kjører varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn skal ha minst 229 kroner timen – samme nivå som i tungtransporten.
Vedtaket gjelder kun for ansatte i bedrifter som driver godstransport for andre. Sjåfører som transporterer varer for egen virksomhet, samt selvstendig næringsdrivende, omfattes ikke.
Formålet er å styrke seriøsiteten i bransjen. A-krimsenteret har tidligere dokumentert omfattende underbetaling, falske ansettelsesforhold og lave fakturasatser blant selvstendig næringsdrivende. Ifølge rapporten A-krim i varebilbransjen 2022 manglet én av tre kontrollerte arbeidstakere lovlige arbeidsforhold ved kontrolltidspunktet.
Arbeidsgivers ansvar skjerpes
Minstelønnsvedtaket utløser også det som i lovverket omtales som «påseplikt». Det betyr at bedrifter som kjøper transporttjenester fra underleverandører, nå er pliktige til å kontrollere at sjåførene får korrekt lønn.
Påseplikten skal gjøre det vanskeligere for aktører å skjule lønnsdumping bak komplekse kjeder av underleverandører – et kjent fenomen i budbilmarkedet.
