Forslaget til ny havne- og farvannslov, vil ikke bidra til at mer gods går fra vei til bane. Heller omvendt, mener Kystrederienes administrerende direktør Tor Arne Borge. Foto: Simon Øverås/Kystrederiene.

Sterkt kritiske til ny havne- og farvannslov

Regjeringen har foreslått ny havne- og farvannslov, men lovforslaget vil ikke bidra til mer sjøtransport, sier Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På Kystrederienes egne nettsider påpekes det at formålet med den nye havne- og farvannsloven skulle være å sikre mer godsoverføring, bedre sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransporten for fremtiden.

– Svært viktige områder i lovforslaget støtter ikke opp om Stortingets uttalte målsetting om godsoverføring fra vei til sjø, sier Borge.

Uendret farledsforvaltning

Regjeringen melder at den nye loven innebærer at staten vil ta ansvar for farvannsutbedringer samt navigasjonsinnretninger i hele farvannet, også i kommunens sjøområde.

– Etter det vi kan se er det likevel ikke gjort noen konkrete endringer i forhold til dagens innretning i farvannsforvaltning, og det er tydelig at politikerne ikke har tatt utvalgsarbeidet som anbefaler en endring av dagens regime, til følge. Dette er vi svært skuffet over, sier Borge.

Full liberalisering av havnekapitalen

Lovforslaget åpner også for at det kan deles ut verdier fra den kommunale havnevirksomheten dersom «gjenværende egenkapital er forsvarlig». Ifølge regjeringen vil dette hindre innlåsing av kapital og bidra til aktivt kommunalt eierskap. Dagens krav om at inntekter og kapital i havnevirksomheten, påpekes det fortsatt skal holdes regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige virksomhet, skriver Kystrederiene.

– Lovverket lagt til grunn for forslaget, pålegger at havnestyrene skal forvalte havnene slik at de til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av virksomheten i selskapet. Hva som er forsvarlig i denne sammenhengen, er noe havnestyrene avgjør, påpeker Borge. Han fortsetter:

– Dette har Kystrederiene vært sterkt kritiske til. I praksis betyr forslaget en full liberalisering av havnekapitalen, som igjen vil svekke sjøtransporten. Midlene som er i havnene, bør brukes til å styrke tilbudet i havnene. Et bedre tilbud der, vil uten tvil styrke sjøtransporten.

20 avgifter

Regjeringen melder også at anløpsavgiften videreføres under betegnelsen “farvannsavgift”.

– Sjøtransporten er tynget av over 20 avgifter i den daglige driften. Anløpsavgiften, eller farvannsavgiften som det nå skal hete, ser vi på som en ren kommunal bruksavgift på sjøarealet. Den belaster også fartøy som ikke bruker innretninger i sjøområdet. Dette gjelder for eksempel skip som ligger på været for anker, fôrbåter som leverer til oppdrettsanlegg og riksveiferger som går mellom Vegdirektoratets egne fergeleier. Kystrederiene mener at farvannsforvaltning bør bekostes som vedlikehold av annen transportinfrastruktur over Samferdselsdepartementets budsjett, påpeker Tor Arne Borge.

– Godset vil gå feil vei

– Vi hadde håpet at den nye loven skulle gi mening til den foreslåtte formålsparagrafen, og gjennom dette være et bidrag til økt konkurransekraft og faktisk oppnåelse av mer godsoverføring fra vei til sjø. Kystrederiene er sterkt kritiske til fremlagte lovforslag og oppfordrer regjeringen ta en ny runde på de sentrale områdene. For slik det er nå, vil skisserte endringer bidra til at godset går feil vei, fra sjø til vei, avslutter Tor Arne Borge.

Kilde: Kystrederiene.no

Powered by Labrador CMS