Martin Langaas er konstant på farten for å selge flyfrakt-konseptet som fyller flyene som letter fra Gardermoen med norsk sjømat. Foto: Per Dagfinn Wolden
Martin Langaas er konstant på farten for å selge flyfrakt-konseptet som fyller flyene som letter fra Gardermoen med norsk sjømat. Foto: Per Dagfinn Wolden

På reise mot noe stort

Gardermoen vokser raskest i Europa på flyfrakt med en økning på 38 prosent i fjor. Det har også vært lansert flest flyavganger og flyruter for frakt fra Norges hovedflyplass sammenlignet med øvrige europeiske flyplasser.

Bak denne utviklingen er Avinors direktør for godsutvikling, Martin Langaas som vi traff på Schenkers sjømatseminar 2018 på Gardermoen onsdag.

Avinor hentet Langaas fra Collicare for å blant annet fylle flyene som letter fra Gardermoen med norsk sjømat.

I løpet av et halvannet år som leder for godsutviklingen på Norges hovedflyplass har han forandret flyfrakten til å bli noe stort.

Langaas har lang erfaring fra frakt- og logistikkbransjen og inngående kjennskap til norsk luftfartsindustri og norsk næringsliv for øvrig.

– Det gjelder å ha rammevilkår og infrastruktur som gjør oss attraktive for norsk og internasjonal næringsliv, i et marked som er preget av sterk konkurranse. Det må jobbes hardt for å bli en enda mer attraktiv samarbeidspartner, sier Langaas som understreker betydningen av at det daglig å fylle langdistanseflyene fra Oslo Lufthavn med norsk sjømat, en av Norges raskest voksende industrier.

- Etterspørselen for dette er stor, og næringen av avhengig av fly for å nå raskt fram med ferskvarer til sine markeder. Vi bidrar til å gjøre denne industrien enda mer konkurransedyktig gjennom å tilby effektive og gode løsninger til markedet, sier sier Langaas.

Må være «sexy»

– I vår eventyrlige reisen har vi måttet gjøre oss «sexy» og attraktive. Det er krevende å skaffe seg oppmerksomhet, forteller Langaas til Mtlogistikk.

Han er en travel «ambassadør» for norsk flyfrakt, og som reiser kloden rundt for å selge gods- og flyfraktkonseptet.

– Det handler ikke bare om best mulig pris. Det viktigste er å sikre mest mulig kapasitet på flyene. Her må også sjømateksporten tilegne seg logistikk-kunnskap om flyfrakt på et helt annet nivå enn tidligere, understreker Avinors flyfraktdirektør.

Han mener utfordringen er at sjømatnæringen må bli flinkere til å stå sammen om kritisk infrastruktur, og finne løsninger i felleskap.

Passasjer- og gods

Langaas fremhever at fraktkapasitet i buken på passasjerfly er framtida, fordi tilgangen på fraktfly reduseres globalt som følge av at kostnadene er for høye.

– Fra et kostnads- og risikoperspektiv vil også frakt i kombinasjon med passasjerfly være å foretrekke. Allerede i dag har Nord-Norge tilgang på over 40.000 tonn årlig kapasitet med Norwegian, Widerøe og SAS som ingen benytter fordi de ikke er villige til å betale hva det koster. Dette er løsninger som er tilgjengelig i morgen og som gir rask tilgang til hele verdensmarkedet gjennom deres eksisterende globale nettverk ut av Evenes. På større oversjøiske ruter ligger kapasiteten på 12 tonn, pluss, sier Langaas.

Langaas sier han forstår de som mener at fisken skal fraktes direkte ut til Asia og USA fra Nord-Norge og Vestlandet, istedenfor å sendes til Oslo med vogntog for deretter å flys ut.

Godsfly fra Nord-Norge

Det ser heller ikke ut til lenger å være en «urealistisk dyr drøm» å fly sjømat direkte fra Nord-Norge.

– Men flyfrakt fra Evenes vil kreve en betydelig høyere betalingsvillighet fra markedet, sier Langaas.

Det understreket han også i sitt innlegg på konferansen for nordnorsk sjømattransport, i Narvik tirsdag.

Han mener store, rene laksefly fra Evenes til Tokyo ikke er hva regionen bør satse på, selv om det var en realitet på 1990-tallet med gamle russiske fly.

- Det handler blant annet om dagens krav til rullebane, krav til infrastruktur og handelsbalansen for flyfrakt mellom Asia og Europa. Om store transportfly med tilfredsstillende rekkevidde skal ta av, må de ha en rullebane som er opp mot 3400 meter lang, fordi et slikt fly fullastet kan veie opp mot 450 tonn. En annen utfordring er manglende trafikkrettigheter gjennom Sibirkorridoren, som utfordrer Evenes sin geografiske nærhet til Asia.

Langaas understreker at han ikke er negativ til laksetransport fra Evenes, men at det er eksportørene som må ansvarliggjøres for å få dette til.

- Flyfrakt fra Evenes vil kreve en betydelig høyere betalingsvillighet fra markedet, enn hva de er villige til å betale i dag, sier han.

Gigant-terminalen

Han spiller en sentral rolle i etableringen av Sjømatsenteret på Gardermoen, verdens største sjømatterminal for flyfrakt med en prislapp på rundt 800 millioner kroner, og som vil stå klart i 2020. Det skal håndtere 300.000 tonn sjømat årlig, eller ca. 1600 tonn daglig.

– Men det er de tre største sjømateksportørene i Norge, Marine Harvest, Lerøy og SalMar, som ønsker en lokalisering av et sjømatsenter på Oslo Lufthavn for å styrke eksporten av norsk sjømat med fly, og ikke Avinor alene som mange tror, sier Langaas.

– Bransjeaktørene er tydelige på at sjømatsenteret må ligge på Oslo Lufthavn. En lokalisering som vil styrke konkurranseevnen for norsk sjømat med industrialiserte logistikk-fasiliteter. Det er en nødvendighet for å kunne håndtere den forventede veksten som kommer, sier Langaas som viser til følgende premisser for at eksportørene valgte Gardermoen: Krav til rullebanelengde, økt flyfraktmengde globalt, balanse i last og retning, trafikkrettigheter, Oslo som flyfrakt-hub, kost og risiko for markedet.

Til toppen