Mål for både skurker og spioner

Transport- og logistikkbransjen er samfunnets viktigste livsnerve. Uten at varene kommer frem, stopper både dagliglivet, næringslivet og forsvarsevnen opp. Transport- og logistikknæringen er høyinteressant for både utenlandsk etterretning og kriminelle bander. Derfor er det vesentlig at norske transportselskaper forebygger interne trusler, sier Espen B. Mærli, CEO i Semac.

– Vi snakker om en sektor som sitter på enormt mye informasjon om hvordan Norge fungerer i praksis. Ikke bare hvordan varer flyttes fra A til B, men også hvordan havner, lagre og transportører organiserer seg. Denne innsikten er gull verdt for de som vil smugle, stjele, sabotere – eller rett og slett kartlegge sårbarheter i infrastrukturen, sier Mærli.

På konferansen Transport & Logistikk på Gardermoen i oktober holder Mærli foredraget «Forebygging av interne trusler i kritisk logistikk».

Her vil han dele konkrete erfaringer fra arbeidet med personellsikkerhet, vise hvordan kriminelle og etterretningstjenester faktisk opererer – og gi råd om hvordan norske transport- og logistikkbedrifter kan beskytte seg.

Mer enn cybertrusler 

Mange tenker først på datasikkerhet når trusler diskuteres. Men ifølge Mærli er det i økende grad informasjon fra innsiden som teller.

– Store selskaper har blitt langt flinkere til å beskytte seg digitalt. Derfor ser vi at trusselaktørene blir mer avhengige av innsikt fra ansatte – enten de deler informasjon bevisst eller ubevisst. De små detaljene folk forteller kan være nok til å avdekke hvor «trykkpunktene» i en verdikjede er, forklarer han.

Samler puslespillbiter

Det er ikke nødvendigvis de store hemmelighetene utenlandsk etterretning er ute etter, men summen av mange små opplysninger. Hvilke porter som er minst bemannet, hvordan ruter planlegges, eller hvem som har tilgang til hvilke systemer. Disse puslespillbitene kan avsløres av ansatte i en uskyldig samtale med en hyggelig fremmed på en pub, og settes sammen av utenlandsk etterretning slik at de til slutt har et helt bilde.

– Det er ingen hemmelighet at den norske forsvarsevnen i en konflikt i stor grad vil være basert på sivil transportkapasitet, for å fremføre styrker og få befolkning i sikkerhet. For å kunne hemme Norge i fred, krise eller krig, må du ha innsyn i sårbarhetene. Da holder det ikke med «om oss»-sidene til transportørene, men mer detaljert informasjon om hvor man kan legge trykk for å få mest mulig effekt, sier Mærli.

At kombinasjonen logistikk og etterretning er viktig, kan illustreres med et eksempel. Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, mente russerne at Kyiv kunne inntas i løpet av et par dager. I stedet ble store kolonner av russiske tunge militære kjøretøy stående bom fast og kom seg ikke av flekken på vei mot den ukrainske hovedstaden. Kyiv ble reddet, takket være at vestlig og ukrainsk etterretning visste hva de kunne gjøre for å hemme de russiske logistikkoperasjonene.

Transittland for narkotika 

Sårbarhetene i logistikksektoren kan ikke bare utnyttes av fremmede makter, men også av kriminelle – særlig narkotikasmuglere. Norge har de siste årene også blitt et transittland for narkotika, ikke bare en endestasjon. Det gjør norske logistikkselskaper ekstra utsatt, sier Mærli.

Beslagene av narkotika i banankasser hos Bama er ett eksempel. Mærli understreker at Bama er blant de flinkeste i klassen, og at det kanskje nettopp var årsaken til at disse smuglerpartiene ble avslørt.

Kjernen i å forebygge utnyttelse ligger i personellsikkerhet. For hva hjelper det med de beste brannmurene og kameraene, om de ansatte ikke vet hva de må beskytte – eller blir lurt til å dele for mye informasjon?

Vit hvem du ansetter 

– Regel nummer én er å vite hvem du ansetter. Det handler om å verifisere fakta, utdanning, arbeidserfaring og tilknytninger. I Semac gjør vi 20.000 bakgrunnssjekker i året, og det vi ser er at mange bedrifter gjør en slurvete jobb her. En dårlig referansesjekk kan koste dyrt – både økonomisk, sikkerhetsmessig og kulturelt, understreker Mærli.

Han påpeker at undersøkelsesplikten til den som ansetter overgår opplysningsplikten til arbeidssøkeren. Han nevner et eksempel der en svært kranglete kokk ble ansatt ved en restaurant. Kokken hadde ingen plikt til å opplyse om hvorfor tidligere arbeidsforhold ble avsluttet, så lenge ikke arbeidsgiver spurte.

– Still konkrete spørsmål og grav litt ved en referansesjekk. Da får du mye verdifull informasjon, særlig om ting som modenhet og hvor pliktoppfyllende søkeren er, sier Mærli.

Kan bli korrumpert 

Én ting er ubehaget med en litt vrien eller umotivert ansatt. Verre er det når ansatte blir kontaktet av eksterne med uærlige hensikter. Han peker på at det ofte starter uskyldig: En ansatt blir invitert på en kaffe, eller får en liten gave og etter hvert kanskje et pengebeløp for en opplysning. Plutselig står man i et avhengighetsforhold til de som har tatt kontakt, og det hele kan utvikle seg til korrupsjon, press og trusler.

– Terskelen for å varsle blir mye høyere når en ansatt allerede har takket ja til noe. Derfor er bevisstgjøring så viktig. Ansatte må trenes i å gjenkjenne faresignaler, og selskapene må ha rutiner for hva som skjer når noen opplever ubehagelige henvendelser.

Mærli mener hele verdikjeden må ta ansvar – fra styrenivå til de som sitter bak rattet.

– Det er ledelsens ansvar å gjøre det tydelig at det vi driver med faktisk er interessant for kriminelle. Mange i bransjen er litt uvitende bidragsytere, nettopp fordi de ikke skjønner verdien av informasjonen de sitter på. Gjennom økt bevissthet kan vi bygge en barriere som gjør det mye vanskeligere å utnytte ansatte, sier han.

Et varsku til bransjen 

Konklusjonen er klar: Transport- og logistikkbransjen er ikke bare en tjenesteyter, men en kritisk del av nasjonens sikkerhet.

– Trusselen er reell, og vi kommer til å se et mye større fokus fra myndighetene fremover på at bransjen må bidra aktivt. Spørsmålet er ikke om kriminelle eller fremmede stater forsøker å utnytte logistikken, men hvor godt forberedt vi er når de gjør det, sier Mærli.