Nett-handler for 145 milliarder

Nett-handler for 145 milliarder

Nordmenn handler for nærmere 145 milliarder kroner i år, en økning på 17 prosent fra 2017.

Det viser anslag fra det danske selskapet DIBS Payment Service.

Undersøkelsen er utført av YouGov og baserer seg på intervjuer av 7000 personer mellom 15 og 74 år i Norden, hvorav 1000 av respondentene er bosatt i Norge.

Økt matvaredistribusjon

– Abonnementer blir stadig mer populære. Selv om det fortsatt er TV- og musikkstrømming det går mest i, dukker det stadig opp nye forretningsideer. Årets analyse viser for eksempel at det er populært å abonnere på dyrefôr, og at det fra 2017 til 2018 har blitt 40 prosent flere nordmenn som abonnerer på matvarer, sier salgsdirektør Johanna Tell i DIBS i en pressemelding fra selskapet.

I undersøkelsen fremgår det at 56 prosent av norske forbrukere handlet hos utenlandske nettbutikker de siste tre månedene, og Amazon, eBay og Zalando trekkes fram som internasjonale konkurrenter som har fått stor betydning for norsk netthandel.

Frykter følgene

Virke gikk tidligere denne uken ut og advarte mot «apokalypse» innen varehandelen og varslet norske politikere om at nordmenns kraftige økende handel i utlandet vil føre til dramatiske endringer for norsk handel.

Nordmenns handel i utenlandske nettbutikker økte med 281 prosent fra 2011 til 2017. Norske nettbutikker hadde en vekst på 101 prosent i samme periode.

Stor transportpåvirkning

Ifølge Ehandel.com har netthandelen stor påvirkning på transport- og logistikkområdet.

KPMG, Prognosesenteret, SINTEF og HR Prosjekt presenterte i mai en rapport på oppdrag fra Samferdselsdepartementet hvor netthandel-utviklingens påvirkning er samlet.

Rapporten «Fremsyn 2050 – Trender innen samferdsel frem mot 2050» er å gi best mulig grunnlag for arbeidet med neste Nasjonal transportplan, og investeringer på hundrevis av milliarder kroner.

Ifølge rapporten endres godstransporten med økende netthandel fordi varene i stadig større grad leveres direkte hjem, og ikke hentes av forbrukere i butikk.

Knutepunkter

Urbaniseringen åpner for større knutepunkter hvor gods skifter transportmiddel fra sjø/bane til veitransport for levering til fabrikk/lager/butikk/forbruker.

Behovet for varelager utenfor knutepunktene øker. Netthandel vil generere varetransport og behov for varelagre, men varelagrene vil bli lagt utenfor knutepunktene, ikke der arealknappheten er størst.

Økt netthandel vil også gjøre det enklere å kjøpe å selge varer og tjenester i andre land.

Samtidig vil videre teknologiutvikling kunne viske ut grensene mellom land i større grad enn før. Samhandling på arenaer som overskrider landegrenser innebærer at betydningen av avstander vil bli mindre.

Økt netthandel på tvers av landegrenser medfører også mer lufttransport av pakker, for eksempel økt antall forsendelser fra Kina.

Prognoser for netthandel i 2050 viser betydelige sprik, fra 30 prosent til nærmere 100 prosent andel av handelen. Disse forskjellene vil gi svært ulike konsekvenser for både butikkhandel og logistikk/varedistribusjon, ifølge rapporten.

I stedet for å gå i butikken kommer varer til oss gjennom leveringstjenester.

Innen gods- og varedistribusjon vil nye former for produksjon, netthandel og fysisk internett medføre høy grad av automatisering og økende eliminering av mellomledd mellom produsent og sluttbruker. Teknologier som 3D printing vil også redusere deler av dagens varetransport og mellomlagring.

Netthandelen griper om seg med tosifret årlig vekst, og samtidig som at varetransport til butikker reduseres, vil varedistribusjon til sluttkunde øke.

Dagligvareveksten stopper opp

Nordmenn netthandlet for 22 milliarder kroner første halvår. Men dagligvareveksten stopper opp.

Etter at andelen nordmenn som handler dagligvarer på nett økte fra 5 til 10 prosent fra 2016 til 2017, viser ferske tall at nye kunder ikke kommer til.

- I 2016 handlet fem prosent av oss dagligvarer på nett. I 2017 økte dette til ti prosent, og mange mente vi sto ved starten av en bratt vekstperiode. Siden er én av de to store aktørene gått konkurs, den andre sliter med lønnsomheten og de etablerte dagligvarekjedene har bare så smått begynt å rulle ut sine netthandelskonsept. Våre tall tyder på at eventuell volumvekst fra i fjor til i år, primært må skyldes at de som allerede er kunder, kjøper mer. Ikke at nye kommer til, sier Rikke Kyllenstjerna, netthandelsekspert i PostNord.

PostNords halvårsrapport ”Netthandel i Norden” er basert på landsrepresentative intervjuer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Her kommer det frem at ti prosent av norske forbrukere oppgir å ha handlet dagligvarer på nett i første halvår – nøyaktig samme tall som i fjor.

- Dagligvarer på nett er jo et volumspill, der man venter på den kritiske massen som skal gjøre at man begynner i å tjene penger. Derfor er det interessante tall, sier Kyllenstjerna.

Øker totalt

Nordmenn bruker mer enn våre nordiske naboer på nett

Totalt øker imidlertid netthandelen både i Norge og Norden. I første halvår handlet nordmenn for 21,9 milliarder kroner på nett, en økning fra 20,4 milliarder kroner i første halvår i fjor.

For Norden var det en vekst på 11 prosent, fra 89,9 til 104 milliarder kroner. Per innbygger er det nordmenn som legger igjen mest penger, og 63 prosent av oss handler på nett hver måned.

Yngre handler betydelig mer enn eldre, men aller mest handler forbrukere i alderen 30–49 år der i snitt 73 prosent kjøper noe via nett hver eneste måned.

Nordmenn mest ivrig på utenlandske markedsplasser

- Dagens unge forbrukere kommer inn med utgangspunktet ”nett først”, så når den mest kjøpesterke gruppen 30-49 år allerede dominerer netthandelen, tyder det på at den totale veksten i netthandel bare vil fortsette, sier Rikke Kyllenstjerna.

Omtrent seks av ti nordmenn som har handlet på nettet, har kjøpt varer fra en markedsplass som Wish, Amazon, Zalando, eBay eller Alibaba det siste året, sammenlignet med 44 prosent i Sverige og Danmark, og 52 prosent i Finland. 

- Hvordan varene leveres spiller en viktigere rolle både for kjøp og ikke minst gjenkjøp, og nøkkelen er valgfrihet. De som ikke tar denne utviklingen på alvor, vil risikere å tape kampen om kundene, sier Rikke Kyllenstjerna i PostNord.

Til toppen