- At regjeringen skyver noen prosjekter ut i NTP-perioden er uheldig for næringslivet, men likevel er dette en svært ambisiøs og positiv NTP, sier Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport. (Bilde: Braata, Espen)

Så er den der….

Nasjonal transportplan 2018-2029 er lansert og domineres av alle de lekkede NTP-løftene den senere tiden.

Mange prosjekter utsettes på ubestemt tid, noen havner utenfor prioriteringene, mens noen utvalgte prosjekter løftes frem for å vise at her er det handlekraft.

De fire borgerlige partiene er enige om hovedpunktene i NTP og at det totalt skal brukes nær 1000 milliarder på samferdsel de kommende 12 årene, hvor 131 milliarder kroner skal kreves inn ved hjelp av bompenger. 45 prosent av pengene går til jernbanen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen presenterte regjeringens transportpolitikk med Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018-2029.

- Det er mange prosjekter her som vil komme godstransporten til gode, selv om regjeringen skyver noen prosjekter ut i NTP-perioden, og som kan være uheldig for næringslivet, sier Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport (NHOLT).

NHOLT-sjefen understreker at det viktigste er å vedlikeholde den infrastrukturen vi har, det gjelder både på vei og bane.

- Er det nok?

Regjeringen har stoppet veksten i forfallet og har begynt arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det legges opp til at man skal redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane med 1/3 i løpet av perioden.

Kjensli spør seg om det er nok, i forhold til en ellers svært ambisiøs plan.

Han skulle gjerne sett at ambisjonene her hadde vært høyere for å sikre konkurransekraften for godstransporten på jernbane.

Regjeringen skisserer riktignok en rekke godstiltak som vil bidra til jernbanens konkurransekraft, blant annet prioritering av godsterminaler og utbygging av krysningsspor. Alnabruterminalen er navet for godstransporten i Norge og det har lenge vært behov for en modernisering av terminalen. Det er derfor positivt at regjeringen prioriterer Alnabruterminalen i første periode og at oppgradering av signalanlegget er blant tiltakene.

En stor del av investeringene på jernbane går til InterCity. Vi forutsetter at denne utbyggingen kommer godstransporten til gode slik at godstransporten også får glede av kortere kjørestrekninger.

Moduler og teknologi

Når det gjelder veitransporten er det avgjørende at vi får en generell økning i veistandarden over hele landet slik at Statens vegvesen kan godkjenne flere strekninger for modulvogntog.

- For å få et nasjonalt nett slik NHO LT har jobbet for i mange år, gjenstår det forbindelser mellom øst og vest, og at flere strekninger åpnes nord for Trondheim. Tilknytningsveier til hovedvegnettet er også helt sentralt fordi de færreste virksomheter eller terminaler ligger ved en hovedvei, sier Kjensli som også fremhever den såkalte «teknologimilliarden» som et godt tiltak.

- Det har mye positivt ved seg i forhold til selvkjørende kjøretøy som vil prege bransjen fremover, sier Kjensli.

Historisk

- Dette er en historisk satsing full av gode nyheter for alle som frakter varer og som skal på jobb. Med denne planen vil de årlige bevilgningene til bygging av vei og jernbane bli om lag tredoblet i løpet av bare ti år. Det sier avdelingsdirektør i NHO Per Øyvind Langeland om Regjeringens nye Nasjonale transportplan (NTP).

Totalt er det planlagt brukt 31,2 milliarder kroner til Kystverket. Det tilsvarer i gjennomsnitt 2,6 milliarder hvert år i planperioden.

Godt for sjøtransporten

– Dette er en god transportplan for kysten og Kystverket, og hvor mer gods overføres fra vei til sjø. Vi får økte rammer til å ruste opp eksisterende infrastruktur, samtidig som vi gjennom nyinvesteringer og moderne teknologi er foroverlente og forbereder oss på en ny tid for sjøtransporten, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

For å styrke sjøtransporten har Regjeringen tidligere opprettet tilskuddsordninger for overføring av gods (2017) og for havnesamarbeid (2015). Disse tilskuddsordningene styrkes i den nye transportplanen. I tillegg etableres det en ny tilskuddsordning for investeringer i havner, som skal bidra til å utvikle effektive og miljøvennlige havner.

– Jeg er spesielt fornøyd med at Stad skipstunnel er kommet på «sikker plass» i første planperiode. Dette blir et spektakulært prosjekt, men først og fremst er det et sjøsikkerhetsprosjekt, som vil redusere ulykkesrisikoen og forbedre seilingsforholda og regulariteten langs kysten. Prosjektet har vært etterlengta i kyst-Norge, og vi gleder oss til å bygge verdens første skipstunnel, sier kystdirektør Slotsvik.

Det er satt av 1,5 milliarder kroner til Stad skipstunnel i første seksårsperiode og 1,2 milliarder kroner i andre periode.

Til toppen