Her er det forskjell på teori og praksis.
Her er det forskjell på teori og praksis.

- Teorien er bra, men praksisen funker ikke

- Her trengs det en del modifikasjoner før den er anvendelig for grensespeditøren og de største transportaktørene. Men ideen med ekspressdeklarering er god.

Publisert Sist oppdatert

Det forteller Forwarding Manager Tonje Tømmerbakk i Speditøren AS til Logistikk Inside.

Fakta: Ekspressfortolling

Tolletaten har hatt under utprøving en digital og automatisert grensepasseringsløsning, og som innebærer at godskjøretøy normalt ikke trenger å stoppe på grensen. Løsningen har vært i produksjon i en pilot på Ørje tollsted siden høsten 2018. I september 2020 ble piloten utvidet til Svinesund.

Tolletaten arbeider for at all informasjon om alt gods skal sendes oss digitalt før det ankommer landet. Det vil etter hvert komme krav om deklarasjon før gods legges fysisk på lager. Direktekjøringsordningen vil fases ut. Den nye ekspressløsningen er fremtidens digitale grensepassering og gir en utmerket mulighet til å starte digitaliseringsprosessen.

Hun har vært med i Tollvesenets Ekspressfortollings-prosjekt siden det første informasjonsmøtet i 2019.

Speditøren AS ble valgt ut som en av de få speditørene i Norge til å være med i Pilotprosjektet til Tolletaten. Nå er pilotfasen over, så nå er det action.

Ifølge Tolletaten har dette vist seg å være en stor suksess på godsruter som skal fortolle alt godset i en lastebil.

Ekspressklarering er en etablert løsning som innebærer at godskjøretøy normal ikke trenger å stoppe på grensen fordi all informasjon er sendt inn og behandlet før grensepassering.

Tolletaten har utviklet en manifestløsning, der informasjon om varer og transportmiddel sendes inn og behandles av Tolletaten før kjøretøyet ankommer grensen. Denne løsningen innebærer forkortning av ventetid på grensen.

Dette gir større sjanse for riktig fortolling av varene, samt mindre sjanse for misforståelser og eventuelle etter-deklareringer.

Dette er løsningen Tolletaten kommer til å fremme for fremtidige bruk for grensepassering og vil erstatte dagens Direktefortolling.

– Og hva er dine erfaringer i dag? Spør vi grensespeditør Tonje Tømmerbakk i Speditøren AS.

- Ideen med ekspressdeklarering er god, men det trengs en del modifikasjoner før den er anvendelig for de største aktørene. Og det er i realiteten kun to typer tolldokumenter som man kan passere på. Og det er direktefortolling eller EUs NCTS.

Forskjell på teori og praksis

- Etter som jeg forstår, så er det også store utfordringer med ordningen?

– Ja, det er forskjell på teori og praksis her. At store transportører som regel ikke vet hvem som faktisk kjører bilen fysisk over grense ved adviseringstidspunktet er en av de store utfordringene. Selv om vi i ettertid kan gå inn og endre manifestet, så mener de at det blir for mye for dem å holde kontroll på. En annen utfordring er at noen transportører endrer trekkvogn underveis, ofte midt i Sverige. Dette kan ha med kjøre- og hviletid, vekt, og ikke minst kompetansen til sjåførene å gjøre. Det samme gjelder språk og kjørekunnskaper på vanskelig føre, forteller Tømmerbakk.

– Andre erfaringer med ekspressdeklarering?

- Denne løsningen er en tillitsbasert løsning, hvor Tolletaten har tillit til at de opplysningene som blir sendt inn via manifestløsningen er korrekte. For transporten innebærer dette kortere passeringstidsbruk, da en på forhånd har gått igjennom eventuelle dokumentkontroller og avvik. En slipper dermed to steg, som å innhente dokumenter hos en speditør på grensen, og for deretter å få disse kontrollert inne på Tollstasjonene, forteller Tømmerbakk.

– Dette høres da ut som en betydelig tidsbesparelse?

– Ja nettopp. Tidsbesparelsen kan være et stort poeng til å gå over til ekspressklarering. At man unngår senarioer hvor det blir etter-deklarering er en annen stor fordel.

Grensespeditøren ved grensekontoret i Halden er spesialist på import- og eksportdeklarering, utfylling av blankett NA-0221, utfylling av EUR1-sertifikat, avslutte transittdokument og direktefortolling mot grenseoverganger.

Dette innebærer at Tolletaten da har mulighet til å kunne vurdere eventuelle behov for kontroll før bilen ankommer kontrollpunktet.

– Et det andre utfordringer for en grensespeditør?

- Hvis det kommer en stykkgodsbil, hvor varene skal fortolles av forskjellige aktører, så må vi ta den inn på transittering, for deretter å sende Ankomstmelding etter passering. Resultatet blir bruk av NCTS på grensen, og da kan man ikke bruke ekspress. Videre opererer vi med såkalt «To timers-vindu for passering». Dette kan være vanskelig hvis det skjer uforutsette hendelser med bilen underveis, og som gjør at de blir forsinket. Hvis man har mange på ekspress, så vil det si at man da må sitte og følge opp disse manuelt for å se om de overholder tiden. Det blir mye mas for både oss som speditører og transportører, noe som gjør at mange kvier seg for å delta, avslutter grensespeditør Tonje Tømmerbakk i Speditøren AS.

Har erfaringen inne

Tonje Tømmerbakk har vært leder for grensespedisjonen i Speditøren AS siden august i fjor, men har jobbet med fortolling og grensespedisjon som speditør på Svinesund-grensen i nærmere 17 år.

Hun har vært med i Tollvesenets Ekspressfortollings-prosjekt siden det første informasjonsmøtet i 2019.

Tømmerbakk har også tidligere hatt kontroll på deklarasjoner og tolldata i Logent AS som Branch Manager i seks år, i Helge R Olsen & Sønn AS som avdelingsleder i nærmere tre år, og i KGH Customs Services som Custom Process Administrator – CPA i syv år.

Powered by Labrador CMS