Fra venstre: Samarbeidstrioen Alf Saur (NVE), Torstein Engen (YIT) og Gunnar Prøis (Nittedal kommune) med boreriggen og rasområdet mot Nitelva som bakgrunn.

Kvikkleire-temmeren YIT

NITTEDAL: - Her blir vi nok i tre måneder fram til påske, for på grunn av rasfare må vi jobbe etappevis for å stabilisere kvikkleiren.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Dette antydet prosjektleder Torstein Engen fra YIT Infra Norge AS da Anlegg&Transport besøkte rasstedet i Nittedal 20. januar, men det har gått langt bedre enn Engen forutsatte. YIT startet stabiliseringen av kvikkleireskredet 6. januar og 11. mars, drøye to måneder senere, kunne entreprenøren sette sluttstrek for sin del av jobben.

- Neste uke er satt av til å flytte maskiner og rydde opp etter oss. Nå har vi bidratt til at kommunen er kommet ett skritt nærmere tidspunktet hvor evakuerte beboere og bedrifter kan flytte tilbake til husene og lokalene sine, sier Engen samtidig som han roser det tette samarbeidet med Alf Saur i NVE og prosjektleder Gunnar Prøis i Nittedal kommune.

Rasområdet og undersøkelser

RUTEMØNSTERET: Prosjektlederne Torstein Engen (t.v.), YIT, og Gunnar Prøis, Nittedal kommune, viser skissen og rutemønsteret over hvor det skal bores og injiseres kalk/sement for å stabilisere kvikkleiren etter raset i Nittedal.

Jobben YIT nå avslutter, er ledd i et langsiktig opplegg for å få kontroll over kvikkleireskredet som gikk i Nittedal 16. september 2019.

FØREREN: Odd Richard Hogsrud (på bildet) sammen med Richard Rognved sto for hele borejobben med den spesialbygde riggen.

- Etter raset, ble NGI omgående kontaktet for å undersøke grunnforholdene på rasstedet. Det ble foretatt grunnundersøkelser, utarbeidet modeller for å beregne stabiliteten, vurdert hvor mange som måtte evakueres og hvor langt bakover i rasområdet det var kvikkleire, sier prosjektleder Gunnar Prøis.

85 eiendommer ble evakuert i første omgang, fotballbaner ble stengt og det samme ble flere bedrifter. Dernest ble det vurdert om det var mulig å kalkstabilisere kvikkleireområdet, noe som ble bekreftet.

BORERIGGEN: Beholderen bygd på bakstussen av boreriggen rommer 240 liter kalkstabiliseringsmasse.

Kartlegging og planen

RASET: Oversiktsbilde fra Nittedal umiddelbart etter at raset gikk.

- Med dette på plass, gikk vi i gang med å utarbeide en seks trinns plan hvor vi startet med å fjerne masse på toppen for å avlaste området. 2350 m³ masse ble flyttet, det ble fjernet vegetasjon og NVE, NGI og Multikonsult var koblet inn. På et tidlig stadium rykket NVEs Alf Saur inn med sin langtrekkende Volvo 290 gravemaskin med 18 meters bom og har vært med hele veien i å rydde området, sier Prøis.

KALKFORSYNINGEN: Ferdigblandet brent kalk og sement fra Norcem ble transportert av Sørum Transport til rasstedet.

Etter kartlegging av kvikkleireområdet, ble det konstatert at det var mulig å sikre dette med kalkstabilisering. YIT Infra Norge AS ble valgt som entreprenør av massestabiliseringen. Forut for oppstart hadde kommunen etter anbefalinger også ventet for å se om eventuell frost ville påvirke rasområdet. Det skjedde ikke, og på nyåret var man klar for neste fase i å bringe området tilbake i sikker stand.

Den store borejobben

- Vanligvis starter stabilisering av et rasområde ved å begynne boring i den ene enden av raset og deretter kjøre på til vi er ferdige. Det kunne vi ikke denne gangen, idet vi måtte følge et visst mønster med flytting av maskinen til flere steder. Vi måtte jobbe etappevis, både på grunn av mulig rasfare og for å tilrettelegge for flytting av boreriggen, sier Torstein Engen.

AGGREGATET: Nærbildet av boreaggregatet som kjøres med rotasjon mot venstre.
NVE: Under hele prosessen benyttet NVEs Alf Saur dumpere og langbomsgraveren til høyre i bildet.

Blant annet ble det laget vei foran maskinen og fylt på kult for at denne skulle bevege seg sikkert og stå støtt.

Selve raset var 140 meter langt, og totalt var området som skulle kalkstabiliseres på et par mål. Kartet for boringen besto av sammenhengende ribbemønster med ruter på 2,5 meter. Totalt var det i ribbemønsteret avtegnet 2448 borehull, hvert hull med en diameter på 60 cm og i tillegg skulle boringen ha 10 cm overlapp til hullet ved siden av.

Boreriggen som ble benyttet, var en tidligere Lemminkäinen- maskin med fundamenteringstårn bygd på en Caterpillar 330 beltegraver 2008-modell. Videre var riggen utstyrt med en 240-liters kalkbeholder for massen som skulle sprøytes inn i det 60 cm og 9 meter dype borehullet. Blandingen kom ferdigmikset fra Norcem og besto av 75% brent kalk og 25% sement. Sørum Transport sto for transporten av ferdigblandet masse i 34 tonn tung betongcontainer på hjul som ble plassert direkte inn på rasområdet. Fra denne ble kalkbeholderen på boreriggen matet.

Husene overfor raskanten er fraflyttet på grunn av raset.

To operatører

Hele borejobben ble utført av YITs operatører Odd Richard Hogsrud fra Bergen og Richard Rognved, Ulefoss. De har avløst hverandre med 14 dager på og 14 dager av.

- Under hele sikringsjobben ble boreriggen flyttet få meter frem om gangen, nettopp for å hindre at kjøring med tungt utstyr skulle skape rystelser i kvikkleiren. Maskinen kjørte på et pukklag som ble lagt like før flytting til nytt sted, sier Engen.

Selve boringen for setting av kalkribbene i det prosjekterte rutemønsteret, ble foretatt med et firkantet borestag for å kunne evakuere luften i bakken og forhindre at borestrengen tetter seg. I tillegg ble boringen i motsetning til vanlig rotasjon utført med rotasjon mot venstre og med litt tilførsel av lufttrykk. Når boringen var kommet på riktig nivå startet innblandingen av kalkblandingen.

– Da var leira som vaniljekrem, og herdingen av ribben blir som med en magerbetong med 100-150 mpa (megapascal). Samtidig er boringen gjort med 10 cm overlapp til sidehullet, slik at vi binder rutene i boremønsteret sammen. Vi har solid erfaring fra tilsvarende jobber, selv om man her måtte jobbe etappevis på flere steder på grunn av rasfaren, sier prosjektleder Engen som har 25 års erfaring med peling, fundamentering og sikringsarbeider på rasområder.

- Når det gjelder Nittedalskredet like ned mot Nitelva, er dette nå sikret og kalkstabilisert. Riktignok gjenstår det noe motfylling mot rasområdet, og trolig kontroll av veier, el, fiber og vann før det kan settes sluttstrek, men dette har prosjektleder Prøis i Nittedal god kontroll med, konkluderer han.

Engen er bosatt i Berkåk, mens YIT nå har fått flyttet hovedkvarteret til Bergen. Som prosjektleder vil han ha anlegg på hele Østlandet som arbeidsområde.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

anlegg yit infra norge as ras nittedal kvikkleire rassikring stabilisering
Powered by Labrador CMS