Delingsøkonomi i logistikkbransjen

Nå er tiden moden for å revitalisere konseptet delingsøkonomi i logistikkbransjen. Tradisjonelt kom konkurransefordelene fra inngående bransjekunnskap og anskaffelse av midler til å bygge, distribuere eller selge et produkt eller en tjeneste. I de senere år har digitale delingsplattformer og publikumbasert tilgang til eksisterende ressurser fått enorm makt til å omskrive forretningsreglene for mange næringer.

Fra røttene våre som kurertjeneste på 1960-tallet vet vi at deling ikke er noe nytt. Det som er nytt er verktøyene og måten folk deler på: smarttelefoner og mobilteknologi kombinert med skiftende sosiale verdier gir selskaper med nye forretningsmodeller muligheten til å spre seg med eksepsjonell fart, skala og verdivurdering.

Vi har sett delingsøkonomiens monopolister endre fundamentet i mobilitets- og serveringsbransjene, med bransjer som bemanning, tungindustri og logistikk ikke langt bak. Som markedsledere i logistikkbransjen er det tid for å revurdere vår bransje i forhold til delingsøkonomien. Vår trendrapport «Sharing Economy Logistics. Rethinking logistics with access over ownership.» kan supportere din organisasjon i denne nye verden og hjelpe deg å forstå følgende:

Hva er delingsøkonomi?

Hvilke eksempler fra andre bransjer kan overføres til logistikkorganisasjoner?

Hvilke nye forretningsmuligheter kan delingsøkonomien skape for din organisasjon?

Ser man framover på overfloden av ressurser, infrastruktur og kunnskap vil deling istedet for eierskap bli den nye normalen. Logistikkbransjen kan bli en del av navet i denne utviklingen. Fra å hjelpe folk til å dele sine produkter og tjenester, til å bruke innovative delingsplattformer for å fullt ut utnytte våre logistikknettverk og ressurser, kan vi sammen oppnå nye nivåer av effektivitet og verdiskapning.

Utfordringer i delingsøkonomien

Oppsvingen til delingsøkonomien er imidlertid ikke uten hindringer. Bak de velkjente suksesshistoriene har også mange feilet. Reelle bekymringer oppstår når folk i økende grad deler sine personlige eiendeler og rom, og søker jobb innenfor delingsøkonomien. Noen av de mest fremtredende, uløste utfordringene hittil er å opprettholde tillit og åpenhet (som direkte bidrar til plattformsdeltakelse), ansvar og forsikring, samt beskyttelse av arbeidskraft. Det mest vanskelige er tempoet på den teknologiske innovasjonen og de sosiale endringene som ofte har overskredet regulatoriske rammebetingelser og medført forbud av tjenester og protester fra de som jobber i tradisjonelle næringer. Samarbeid mellom bedrifter og beslutningstakere er nødvendig for å drive delingsøkonomien framover på en rettferdig måte med nytte for alle involverte parter.

Tillit og åpenhet: Bilateral tillit må opprettholdes mellom alle parter i delingsøkonomien for å sikre høy servicekvalitet, redusere tvister, håndtere betalinger sikkert og ikke minst; oppfordre engasjement hos brukere og tjenesteleverandører på plattformen. Noen delingsøkonomiske selskaper har begynt å mestre denne utfordringen. Kombinasjonen av profilsystemer og online-vurderinger etablerer et transparent rykte for hver bruker. Myndighetenes regulering og intervensjon er en integrert del i vekting av potensielle tjenesteleverandører. For slik transparent tjenestekvalitet kan anonymiserte brukerdata brukes som en kraftig indikator på ytelse eller kvalitet. Den kan gi brukerne den informasjonen som trengs for å ta objektive beslutninger om hvilket produkt eller tjeneste som skal velges.

Ansvar og forsikring: Delingsøkonomien kan være full av risiko og ansvar. For mottakeren er det fare for at varene eller tjenestene som deles er av lavere standard enn forventet, eller verre; de kan potensielt forårsake skade. For tjenesteleverandøren er den høyeste risikoen tyveri, tap eller skade på personlig eiendom. Siden plattformene ikke eier eiendelene, er det i utgangspunktet lite insentiv for plattformleverandørene å forsikre varer eller tjenester. I dag må brukerne og tjenesteleverandørene vanligvis forsikre seg selv og be forsikringsselskapet om å finne den beste individuelle løsningen. Dette kan skape en betydelig inngangsbarriere for nye aktører i markedet, og det er derfor rom for forbedringer av ansvardekning i delingsøkonomien.

Beskyttelse av arbeidskraft: Kanskje det mest debatterte problemet med delingsøkonomien i dag er den minimale støtten tjenesteleverandører mottar fra plattformer. De fleste leverandører er ansatt som uavhengige entreprenører og mottar derfor ikke ytelser som sykepenger eller pensjonsordninger. I tillegg kommer den potensielt flyktige etterspørselen etter deres varer og tjenester. Det er ofte vanskelig eller umulig for de som jobber i delingsøkonomien å sikre seg timelønn tilsvarende resten av den arbeidende befolkningen. Den raske veksten i delingsøkonomien har også forbigått nødvendig lovgivning for å beskytte arbeidstakere.

Hittil har det vært lite samarbeid mellom delingsøkonomi-selskaper om å danne handelskonsortier som kan påvirke myndighetene. Enkelte selskap har imidlertid opplevd mange saksbehandlinger på enkeltsaker som har etablert noe negativ presendens for delingsøkonomien.

Selv om delingsøkonomien har fått betydlige fart, har den i likhet med mange forstyrrende innovasjoner utfordret etablert bransjepraksis og –regelverk, og er pådriver for ny forbrukeradferd. Behovet for større åpenhet, ansvardekning og arbeidskompansasjon er fortsatt kritisk for delingsøkonomiens langsiktige suksess.

Delingsøkonomi i logistikkbransjen: Hvorfor nå?

Delingsøkonomien har vist seg å være svært forstyrrende for flere næringer som er tradisjonelt eiendomsmessige av natur, f.eks. mobilitet og servering. Teknologiene og forretningsmodellene gjør det imidlertid mulig å bruke delingsøkonomien til enhver industri, og logistikk med alle sine tunge eiendeler og infrastruktur er ikke noe unntak. Faktisk er framstøtet til delingsøkonomi i logistikkbransjen allerede tatt da mange allerede har brukt programmer som tilbyr levering på samme dag, fremskyndet eller on-demand.

Logistikk som en industri kan bli forstyrret, og aktører i logistikkbransjen har en viktig rolle i å legge til rette for veksten i delingsøkonomien. De kan bruke sin komplekse kunnskap til å strømlinjeforme henting og levering av delbare eiendeler, lavere transportkostnader og derved bidra til økning i den samlede etterspørselen av logistikktjenester.

Så hva betyr det?

I delingsøkonomien har det blitt bevist at det raske tempoet i teknologiutviklingen og de sosiale endringene er mektige drivere av forretningsmodeller og verdiinnovasjon. Lærdommer fra bransjer som servering, bemanning, tungindustri og mobilitetssektorer gir verdifulle eksempler på hvordan man kan omfavne deling på tvers av alle ledd i logistikkverdikjeden. I tillegg presenterer delingsøkonomien nye og kreative måter å gjøre forretninger og realisere interne effektivitetsgevinster med on-demand bemanningsmodeller og deling av logistikkdata.

I fremtiden vil ytterligere akselerasjon av teknologisk innovasjon sannsynligvis føre delingsøkonomien til en annen dimensjon av effektiv fordeling av varer og tjenester. Utviklingen av autonome kjøretøy, spesielt selvstyrende lastebiler, vil redusere transportkostnadene, øke sikkerheten og forkorte transittidene, og dermed modifisere godstransportnæringen som vi kjenner i dag.

Den videre utviklingen av blockchain, den svært sikre tildelte ledgerteknologien som støtter neste generasjons digitale valutaer, kan underbygge eksisterende delingsplattformer; enkeltpersoner vil sikkert kunne megle, dele og transaksere sine egne midler uten et mellomledd. Den raske utviklingen av kunstig intelligens og kognitiv databehandling vil revolusjonere den digitale orkestrering av fysiske varer, materialstrømmer og kundeinteraksjon med logistikkleverandører og -tjenester.