Man må begynne med seg selv

Redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport.

Transport-bransje på felgen?

KOMMENTAR: Å drive med transport er ikke synonymt med millionoverskudd og en sikker fremtid.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

KOMMENTAR: Det er vel i store trekk blitt ganske klart med årene, og spesielt etter at bransjen for alvor er konkurranseutsatt for billig arbeidskraft fra andre steder. Trist, men sant. Det finnes utrolig mange fine folk, ekte transportfamilier, der ute som lenge har slitt med å få endene til å møtes.

Anlegg&Transports søstertidsskrift, Moderne Transport, tar en årlig analyse av bransjen, og det blir dystrere og dystrere lesning. Norges 50 største logistikkselskap hadde i 2018 en omsetning på 66 milliarder kroner, men satt kun igjen med 1,7% på bunnlinjen. Ser man noen år tilbake, er trenden at omsetningen øker og driftsmarginen synker. Tilsvarende tall i 2017 var 1,9%, i 2016 var det 3,1% og i 2015 3,4% i fortjeneste.

Dette er konserntall, og det kan være svakheter i dem, spesielt i internasjonale selskap. Men de forteller mer enn nok uansett. Internasjonal konkurranse får ta deler av skylden, til Norges Lastebileier-Forbunds dirrende harme. NLF maner transportkjøpere til å kjøpe «riktig» transport, men om man stikker fingeren i jorda så kjøper de aller, aller fleste den billigste transporten. Pappesken skal fra A til B, og det er sjelden etikk seirer over prisen. Dessuten er det internasjonale selskap med 5000 biler i flåten som også kjører i Norge, hvor useriøse kan de egentlig være?

Bransjen må erkjenne at konkurransen er der, at den blir her, og man må begynne med seg selv. Man må lete etter unødvendige utgifter, kanskje ved å gå ned på en mer drivstoffvennlig motorstørrelse på lastebilen sin. Kanskje er det ikke mest økonomisk å ha den råeste bilen?

Bransjen har også argusøyne rettet mot seg, og omtales ofte som en miljøversting. Ja, det brennes mye diesel som slipper ut CO2, og det støyes fra lastebilene. Akkurat det samme som det kommer utslipp og støyes fra personbilene folk tar til og fra jobben sin. Kravene medfører store investeringer som vi oppfatter at norsk transportbransje er positiv til, men det er ikke alltid man får godt nok betalt for å være snillest i klassen. Krav og belønning henger ikke alltid godt nok sammen for de som er mest seriøse. Det burde det, og her kan myndighetene presse på med å bruke egen innkjøpskraft som gulrot og øke kontrollene til de som lurer seg unna.

Én trend til vi har merket oss når vi ser på listene, er at inntjeningen er lavest på langtransport på vei der internasjonal konkurranse er størst, mens inntjeningen øker på nisjetransport. Vi møtte Nesstra AS på et arrangement for kort tid siden. De kuttet langtransport og la inn trykket på kranbiler for å holde hodet over vannet. Så langt klarer de det.

Klaus Eriksen
Redaktør i Anlegg&Transport

Powered by Labrador CMS