168 milliarder til jernbane

Regjeringen setter av ca. 168 milliarder kroner til Jernbaneverket i Nasjonal transportplan 2014-2023. Se hva det får å si for godstransporten på skinner.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

 

Det gir et årlig gjennomsnitt på 16,8 milliarder kroner. Midlene til Jernbaneverket skal brukes til utbygging, drift og vedlikehold av det 4170 km lange jernbanenettet i Norge, og fordelingen er slik:

• Til investeringer er det satt av ca. 92 milliarder kroner. Det vil si et årlig gjennomsnitt på 9,2 milliarder kroner.
• Til drift og vedlikehold setter regjeringen av ca. 76 milliarder kroner. Det vil si et årlig gjennomsnitt på 7,6 milliarder kroner.

InterCity-strekningene på Østlandet

- Et bedre togtilbud er helt nødvendig for å løse utfordringene med fremkommelighet i byområdene i årene som kommer. Ikke minst på Østlandet. Med økningen i folketallet, er utbygging av jernbanenettet viktig. Jernbanen kan bidra til å knyte ulike deler av Østlandet nærmere sammen, slik at folk i større grad kan bo og arbeide der de ønsker. Dermed kan boligpresset på Oslo dempes, samtidig som de andre byene blir styrket som regions-sentre. Jernbane er dessuten miljøvennlig, og bedre infrastruktur legger til rette for å overføre gods fra vei til bane, seier samferdselsminister Marit Arnstad.

Regjeringen setter i planperioden av ca. 58 milliarder av investeringsrammen på 92 milliarder kroner til utbygging av nær 167 km dobbeltspor på InterCity-strekningene på Østlandet. Dobbeltsporene skal være tilrettelagt for 250 km/h på de strekningene der det ikke gir for store kostnader sammenlignet med spor beregnet på 200 km/h.

Innen utgangen av 2024 skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut i Fredrikstad.

Vestfoldbanen

På Vestfoldbanen er det satt av ca. 17 milliarder kroner til bygging av nær 60 km dobbeltspor. Dette inkluderer de to prosjektene Holm – Holmestrand – Nykirke og Farriseidet – Porsgrunn, der arbeidet er i gang. De resterende midlene skal brukes på strekningene Drammen – Kobbervikdalen og Nykirke – Barkåker. Regjeringen legger opp til anleggsstart for disse to prosjektene i perioden 2018-2023.

Dovrebanen

Regjeringen har satt av ca. 14 milliarder kroner til bygging av nær 60 km dobbeltspor på Dovrebanen. Midlene inkluderer fullføring av den 17 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Langset og Kleverud. De resterende pengene skal brukes til å bygge dobbeltspor på de andre strekningene mellom Venjar og Hamar, med planlagt anleggsstart i perioden 2018-2023.

Østfoldbanen

På Østfoldbanen er det satt av ca. 26,5 milliarder kroner til bygging av nær 47 km dobbeltspor. Dette omfatter Follobanen mellom Oslo og Ski, med anleggsstart i begynnelsen av planperioden. Regjeringen legger opp til at prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad fullføres så tidlig som mulig de siste seks årene av planperioden. For de resterende strekningene ut mot Seut, er anleggsstart planlagt i perioden 2018-2023.

Bergensbanen

Regjeringen setter av ca. 3,2 milliarder kroner til å sluttføre dobbeltspor mellom Bergen og Arna. Prosjektet er todelt og inkluderer ny enkeltsporet tunnel fra Fløen til Arna og dobbeltspor fra Fløen til Bergen, med nytt signal- og sikringsanlegg.  I tillegg skal eksisterende tunnel mellom Fløen og Arna opprustes når det nye tunnelløpet står klart. Dobling av sporkapasiteten på strekningen gir mulighet for en økning fra to til fire persontog i timen mellom Bergen og Arna. Prosjektet Bergen-Arna er beregnet å koste ca. 3,4 milliarder kroner. Et stort planarbeid er allerede gjennomført, og prosjektet har mulig anleggsstart i 2013.

På strekningen Arna – Voss setter regjeringen av ca. 500 millioner kroner til tiltak for forbedringer av infrastrukturen.

Regjeringen setter av ca. 1,5 milliarder kroner til start av Ringeriksbanen i slutten av planperioden.

Trønderbanen og Meråkerbanen

Regjeringen setter av ca. 3,9 milliarder kroner til å modernisere Trønderbanen og Meråkerbanen. Dette inkluderer fullføring av dobbeltsporet Hell-Værnes på Trønderbanen, tiltak på stasjonene og elektrifisering av de to banene. Trønderbanen og Meråkerbanen er i dag trafikkert av dieseltog. Elektrifisering gir, ifølge regjeringen, mulighet til å styrke persontogtilbudet på Trønderbanen og øke potensialet for godstransport på Meråkerbanen. På Trønderbanen skal flere stasjoner og kryssingsspor bli oppgradert. Arbeidet med elektrifisering starter i perioden 2014-2017, og blir fullført innen utgangen av planperioden.

Godstransport

Regjeringen setter av drøye 8,3 milliarder kroner til godstransport på bane. I planperioden legges det til rette for å overføre godstransport fra vei til bane der det er samfunnsmessig nyttig. Dette skal blant annet gjøres ved å øke driftsstabiliteten, og gjøre trafikken mer punktlig, skriver regjeringen i NTP 2014-2023. Utbygging av dobbeltspor, ikke minst på InterCity-strekningene, bedrer også forholdene for godstransporten på bane. Til bygging av kryssingsspor og banestrømforsyning for godstransport på bane er det satt av 2,9 milliarder kroner.

Godsterminaler

Til utbedring av godsterminalene i Bergen og Trondheim er det satt av 400 mill. kroner. Alnabruterminalen er et viktig nav i godstransporten på jernbanen. Terminalen er gammel og nedslitt, og etter hvert vil kapasiteten på terminalen bidra til å hindre vekst i godstransport på bane. Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket se på den videre utviklingen på Alnabru på kort og lang sikt. Arbeidet til Jernbaneverket vil være et viktig grunnlag for utbyggingsstrategien på Alnabru, og det er ventet at rapporten er klar i første del av planperioden. Regjeringen setter av 3,5 milliarder kroner til fornying og kapasitetsutviding av Alnabruterminalen i planperioden.

Ofotbanen

Regjeringen setter av 1,6 milliarder kroner til tiltak som gir økt kapasitet for godstogene på Ofotbanen. Nye og forlengede krysningsspor gjør at flere og lengre tog kan møtas på den enkeltsporede strekninga.

Andre investeringstiltak

Regjeringen setter av ca. 15 milliarder kroner i planperioden til øvrige investeringer. Dette gjelder mindre investeringstiltak innenfor programområdene ”Trygghet og miljø”, ”Tekniske tiltak”, ”Stasjoner og knutepunkt” og ”Ny grunnrute i Østlandsområdet / nytt materiell”.

Drift og vedlikehold

Til drift og vedlikehold har regjeringen satt en ramme på 76 milliarder kroner. Her er blant annet trafikkstyring, vinterdrift, snørydding og renhold i sporene og på publikumsområder, strømforsyning, datanettverk og plan- og utredningsoppgaver prioritert.

Powered by Labrador CMS