Ketil Solvik-Olsen (Frp), samferdselsminister:
Han har vært i det han kaller drømmejobben som Norges samferdselsminister i Solberg-regjeringen siden 16. oktober 2013. Han er utdannet innen sosialøkonomi og statsvitenskap fra University of Toledo i USA og har vært ansatt i rederiet Leif Höegh & Co og Møller-gruppen. I 2005 ble han valgt inn på Stortinget og har vært energi- og miljøpolitisk talsmann og finanspolitisk talsmann for Frp. Han ble valgt som partiets nestleder i 2013. Solvik-Olsen kjemper for å gi norsk infrastruktur et nødvendig løft, ikke minst for å skape bedre forhold for næringslivets transportbehov.
Ketil Solvik-Olsen (Frp), samferdselsminister: Han har vært i det han kaller drømmejobben som Norges samferdselsminister i Solberg-regjeringen siden 16. oktober 2013. Han er utdannet innen sosialøkonomi og statsvitenskap fra University of Toledo i USA og har vært ansatt i rederiet Leif Höegh & Co og Møller-gruppen. I 2005 ble han valgt inn på Stortinget og har vært energi- og miljøpolitisk talsmann og finanspolitisk talsmann for Frp. Han ble valgt som partiets nestleder i 2013. Solvik-Olsen kjemper for å gi norsk infrastruktur et nødvendig løft, ikke minst for å skape bedre forhold for næringslivets transportbehov.

Trenger en mer rettferdig konkurranse

Det er behov for en mer rettferdig konkurranse om godstransport på vei (i Europa). Uten lastebilen stopper Norge. Så enkelt er det.

Innsikt med TI

Transport Inside (TI) setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere noen sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i vår artikkelserie, Innsikt.

Innspillene rullerer mellom aktørene i hver utgave av TI som kommer ut hver 14. dag. Aktørene er: Ketil Solvik-Olsen (Frp), samferdselsminister, Erling Sæther, Flowchange, Geir A. Mo, adm. direktør Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Sverre Myrli (Ap), medlem i Stortingets samferdselskomité, Terje Aarbog, adm. direktør i DHL Express, Ingrid Dahl Hovland, adm. direktør i Nye Veier, Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU.

TI er bransjens eldste nyhets- og informasjonsblad og leses av flere tusen bransjeinvolverte personer. Vi har et godt fotfeste blant transportører, speditører og logistikkmedarbeidere, samt kjøpere av transporttjenester i industri- og handelsbedrifter.

Tidsskriftet gir en objektiv formidling av nyheter og informasjon. Foruten å belyse trender i markedet og vekke til debatt, skildrer TI begivenheter og endringer i bransjen.

 

God lesing!

 

Vennlig hilsen

Per Dagfinn Wolden

Redaktør

Selv om vi legger til rette for at mer gods skal transporteres til sjøs eller på jernbanenettet, er det i de fleste tilfeller ikke til å unngå at varene også må fraktes på lastebil på deler av strekningen mellom produsent og kunde. Vårt finmaskede veinett utgjør selve grunnstrukturen i Norges transportsystem. I mange tilfeller finnes det heller ikke alternativer til veitransport for å få varene fram.

Regjeringen er positiv til konkurranse, blant annet fordi det kan bidra til bedre tilbud og innovasjon. Det er imidlertid helt avgjørende at konkurransen skjer på like vilkår. Vi opplever at i dag at konkurransen mellom norske og andre europeiske veitransportører om oppdrag ikke er rettferdig. En grunn til dette er etter vår mening at praktiseringen av regelverket i Europa ikke er helt lik.

For å oppnå en mer rettferdig konkurranse, samarbeider vi nå med andre europeiske land som ønsker det samme. EU-kommisjonen la tidligere i år fram forslag om å modernisere det europeiske transportsystemet og endre reglene for transport mellom landene. I ”Road Alliance” prøver Norge - sammen med Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxembourg, Sverige og Sveits - å påvirke den videre behandlingen av forslaget i EU-systemet. Sammen med de ni andre medlemslandene i ”Road Alliance” er vi blant annet bekymret for misbruk og svindel knyttet til regelverkene for sosiale rettigheter, trafikksikkerhet og arbeid innenfor det europeiske godstransportmarkedet på vei.

Norge er spesielt opptatt av kabotasjeregelverket. Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn transportøren hører hjemme. Dagens regelverk åpner for at en transportør kan utføre tre nasjonale oppdrag innenfor syv dager etter lossing av en internasjonal last.

EU-kommisjonen foreslår å erstatte denne regelen med at transportøren skal kunne utføre så mange kabotasjeoppdrag som han ønsker over en periode på fem dager. Dette er vi skeptiske til, fordi forslaget etter vår mening vil føre til en liberalisering av kabotasjeadgangen. En annen konsekvens vil være at selve regelverket blir mer utydelig enn det er i dag. I utgangspunktet ønsker vi at dagens regelverk beholdes, men at det skal kunne kontrolleres på en bedre måte.

Vi er også opptatt av reglene for kjøre- og hviletid. Disse fastsetter tillatt daglig og ukentlig kjøretid, krav til pauser, døgnhvile og ukehvile for førere av tunge kjøretøy i godstransport, og kjøretøy beregnet for transport av mer enn ni personer. EU-kommisjonen har blant annet foreslått en presisering om at sjåførene ikke skal kunne ta ukehvile i kjøretøyet, men hvile på egnet overnattingssted. Videre er det foreslått at arbeidsgiver skal legge til rette for at sjåføren kan hvile hjemme hos familien minst en gang over en periode på tre uker. Norge vurderer disse forslagene som et skritt i riktig retning. Samtidig må eventuelle nye regler her være mulig å håndheve.

Under behandlingen av EU-kommisjonens forslag i EU-rådet har det fremkommet at medlemslandene har ulike oppfatninger om hvordan regelverket for kjøre- og hviletid bør være. Det gjelder blant annet sjåførens muligheter for hjemreise og til å hvile i kjøretøyet. Fra norsk side er vi opptatt av at regelverket skal ivareta trafikksikkerheten, legge til rette for gode arbeidsvilkår og bidra til en mer rettferdig konkurranse i veitransportsektoren.  Vi er opptatt av klare EU-regler og ønsker en raskere innføring av ny type fartsskriver i kjøretøyene som vil forenkle kontrollen med kjøre- og hviletid. 

Etter planen skal EU-kommisjonens forslag være ferdigbehandlet i EU i løpet av 2018. I tiden fram til endelig beslutning vil Norge sammen de andre landene i ”Road Alliance” arbeide for at regelverket skal bli både rettferdig og framtidsrettet.

Til toppen