Direktør Lars Erik Hauer fra veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet tar tak i arbeidsforholdene i anleggsbransjen.

Veivesenet vil sjekke anleggsarbeidernes boforhold

Veivesenet skjerper nå kontraktbestemmelsene for å unngå sosial dumping. Dette betyr blant annet strengere krav til kontroll og dokumentasjon av lønns- og arbeidsforhold.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Media har de siste dagene igjen satt søkelyset på arbeidsforholdene for utenlandske entreprenører i norsk anleggsmarked.

- Statens vegvesen har som stor byggherre et samfunnsansvar for å sikre at utenlandske arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med vilkår som norske arbeidstakere har. Vi skal også bidra til å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske markedet, sier direktør Lars Erik Hauer fra veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet.

Innsyn i dokumenter

Å avdekke sosial dumping er ikke bare enkelt. Det finnes i prinsippet ingen lovregulert minstelønn i Norge, regelverket er innfløkt og byggherren har kun begrenset kontrollmulighet. Veivesenet skjerper derfor kontraktbestemmelsene for å sikre bedre kontroll og krav til dokumentasjon.

 - Kontraktene gir byggherren adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren.  I kontrakt-teksten har vi presisert at byggherren skal ha adgang til innsyn i dokumenter som ansettelseskontrakter, lønnsslipper og timelister, og dokumentasjon for at boforholdene er i orden, for se til at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt.  Byggherren kan også kreve adgang til lokaler som entreprenøren og underentreprenør bruker til innkvartering, presiserer Hauer.

Entreprenøren er også pålagt å videreføre de samme bestemmelsene overfor eventuelle underentreprenører, og byggherren kan pålegge entreprenøren å gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av disse.

Færre underentreprenører

- I kontraktene krever vi at entreprenør skal ha minst 25% egne ansatte på anlegget.  Veivesenet har også valgt å avgrense muligheten til å knytte til seg underentreprenører til to ledd. Det betyr at hovedentreprenør kan knytte til seg underentreprenør som igjen kan knytte til seg underentreprenør, men ikke uten videre flere, sier Hauer.  

Han tror dette tiltaket vil bidra til å øke veivesenets mulighet til å oppdage eventuelle overtramp når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for underentreprenørenes arbeidere.

- Vi ser færre ledd som et viktig tiltak for å sikre god kommunikasjon, og at kravene i kontrakten når fram til underentreprenører i en ryddig form.  Og god kommunikasjon er en forutsetning for å få bedring innen områder som HMS og sosial dumping, mener Hauer.

Underentreprenører med i samhandlingsprosessen

Nye kontrakter krever også at underentreprenørene deltar i samhandlingsprosessen og samhandlingsmøter mellom entreprenør og byggherre i løpet av anleggets byggetid.

- Dette er særlig viktig for å få avklart hvilke forventninger og standarder veivesenet som byggherre har, både til arbeids- og lønnsvilkår, HMS og andre ting. Her kan også veivesenet få avklart hvilke forventninger entreprenørene har til byggherren. Dette blir nedfelt i et skriftlig dokument som skal følges opp, sier Hauer.

Som ekstra ris til eventuelle useriøse aktører, vil kontraktene heretter gi veivesenet rett til å holde tilbake penger til entreprenørene kan dokumentere at forholdet er i orden.  Dersom det oppdages brudd på kontraktbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, og entreprenøren ikke retter opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan veivesenet også heve kontrakten.  Gjentatte brudd kan også medføre at entreprenører blir avvist fra fremtidige kontrakter.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

anlegg
Powered by Labrador CMS