Landeveien har passert sjøveien som den viktigste åren for godstransport mellom øst og vest.

Lastebilen har tatt all veksten

På sju år har godstransporten mellom øst og vest i Norge vokst med 100.000 turer. Nesten all veksten skjer på landeveien.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Godstransporten mellom øst og vest på bane og sjø har de siste sju årene vært relativt stabil. Samtidig kjøres 100.000 flere lastebilturer over Langfjella enn for sju år siden.

Det viser en godsundersøkelse gjort av Statens vegvesen tidligere i 2018. Undersøkelsen baserer seg på 13.000 intervjuer gjort i løpet av 48 timer i april. I tillegg er det samlet inn data fra havner og jernbaneterminaler, samt gjort 25 dybdeintervju. Funnene er nå samlet i Godsundersøkelse Vestlandet

– Funnene skal brukes til å analysere handlingsrommet regionene og etatene har for å nå målene om å få gods fra vei til bane og sjø med mer effektiv og miljøvennlig transport, sier Bjarte Børtveit, som har ledet arbeidet med rapporten i en pressemelding fra Statens vegvesen.

Vei opp – sjø ned

I 2017 ble 46 prosent av alt gods til og fra Vestlandet fraktet på veien, mot 39 prosent i 2010. Samtidig er sjøtransportens andel redusert med sju prosentpoeng fra 49 til 42. Jernbanens andel har vært stabil på 12 prosent i perioden.

– Disse tallene betyr ikke at det går mye mindre gods på bane og sjø nå enn tidligere. Vestlandet har en god vekst i godsmengdene totalt sett, men nesten all vekst skjer på veinettet. Særlig på fjellovergangene ser vi en vekst både i hvor mange turer som er gjennomført og hvor mange tonn som blir fraktet, sier Børtveit, som legger til:

– Det er positivt at bilene er fullere enn tidligere.

Rapporten gir også noen svar på hvilke faktorer som spiller inn når veien, mot politikernes ønsker, vinner kampen om godset: Sentralisering av lagerfunksjoner, bedre veinett, effektivisering, regelverksendringer og internasjonalisering med økt kabotasje, samt billigere arbeidskraft, er årsaker til lastebilens suksess.

 

Østlandet er navet

Svært mye av godset som blir distribuert i Norge, er innom sentrale deler av Østlandet, der mange transportører og vareeiere har store terminaler og lagre. Til Østlandet kommer godset sjøveien eller via veien før den går videre til resten av landet. Volumet som skal tilbake til Østlandet er mindre enn det som skal ut, noe som skaper en ubalanse. Denne ubalansen er ifølge undersøkelsen økende.

– Dersom gods fra Europa blir dirigert direkte til Vestlandet vil det nok gi en betydelig miljøgevinst. I godsstrømmen fra Europa ligger det også et potensial. Da er vi avhengig av at transportører og vareeiere ønsker å bygge opp sin egen logistikk og infrastruktur for å styre godset direkte til Vestlandet, sier Børtveit.

Trenden fortsetter

Men Børtveit sier at det er lite som tyder på at trenden med økt gods på veien vil snu med det første.

– Med de investeringene som ligger i NTP, samt måten næringslivet har innrettet seg de siste årene, er det lite som tyder på at det sentrale Østlandet vil bli mindre viktig for godstransporten i Norge.

Powered by Labrador CMS