Innkjøpssjef Fredrik Manum i Mascot Høie mottok Logistikkprisen 2017 under festmiddagen på Logistikkforeningens Røroskonferanse lørdag kveld. Foto: Per Dagfinn Wolden.
Innkjøpssjef Fredrik Manum i Mascot Høie mottok Logistikkprisen 2017 under festmiddagen på Logistikkforeningens Røroskonferanse lørdag kveld. Foto: Per Dagfinn Wolden.

Fjernet sløseri – fikk logistikkprisen

Mascot Høie mottok Logistikkprisen 2017 under Logistikkforeningens festmiddag på Røros lørdag kveld.

Effektiv logistikk og transport er essensielt for Mascot Høie med en eksportandel på ca. 50%. Store innkjøp gjør at bedriften mottar 1-2 40-fots containere daglig. Transportkostnad og leveringspålitelighet er et must for bedriften som stiller store krav til leverandørene.

Mascot Høie baserer virksomheten på langsiktige leverandørforhold. 80% av varekjøpet kommer fra oversjøiske land som Kina, Korea, Taiwan, Bangladesh, Pakistan, India, Thailand. I tillegg kjøpes det fra Latvia, Litauen, Tyskland, Frankrike, Danmark, Irland, Portugal og Norge.

- Mot alle odds eller Kjerringa mot strømmen, kan være en god beskrivelse på denne bedriften, sa juryleder Rolf Årland under prisutdelingen og fortsatte:

- Virksomheten ble stiftet 11. mars 1986, men da under et annet navn enn det den har i dag, men grunderen som startet bedriften er i høyeste grad still going. Ideen til å starte virksomheten fikk grûnderen tidlig i 30-årsalderen mens han jobbet i bransjen. Det var den gang både utflagging og tungvint produksjon, mens gründer mente å se muligheter.

Produksjonen startet i januar 1987 med fem ansatte, og med produksjonslokaler på 540 m2 inklusive kontor og lager og en omsetning på 4,3 mill. kroner første året.

Oppstarten krevde investeringer på 1,2 mill. i maskiner og 1,5 mill. i bygning, og det var en stor investering for en grunder som var vanlig lønnsmottaker. Maskinene som ble kjøpt var 50 år gamle brukte maskiner fra Sverige. Produksjonsmessig startet det hele altså med gammel teknologi, og de utfordringer det medførte. Det var tøffe første år.

I starten var Norden markedet. Bedriften fikk en rask utvikling og i løpet av 25 år ble det 15 nye byggetrinn, noe som gir en utbygging annen hvert år. Fra en oppstart med 540 m2 har bedriften i dag totalt over 20.000 m². I 1993 mottok bedriften en Utbyggerpris 

Konkurransen hardnet etter hvert til. Det førte til behov for strukturendringer i distribusjonen ved at store etablerte kjeder med egenimport fra Kina og Baltikum tok markedsandeler, men bedriften tok opp konkurransen i et marked som nå omfattet Europa. I 1996 fikk bedriften en ny pris, denne gang «Eksportprisen Midt-Norge»

I og med den økte konkurransen var det behov for ny strategi. Strategianalysen viste at det var behov for å bygge en sterk merkevare og organisk vekst. Det resulterte i oppkjøp av konkurrenter, og blant disse oppkjøp av en konkurrent med et meget sterkt merkenavn, som også er bedriftens navn i dag. Kjøpet av bedriften med det sterke merkenavnet er nok noe av det viktigste som har skjedd i bedriften.

Perioden med alle disse oppkjøpene førte til en ny verden, og dette skjedde i årene etter 1000-årsskiftet fram mot 2005. 

Det ble nye kunder og produktområder og plutselig hadde man 150 år med historie. Men det ble også over 300 ansatte på det meste, og et behov for effektivisering.

Konsolideringsperiode

Det viste seg å være flere ulønnsomme fabrikker, så behovet for omstillinger og rasjonalisering var tydelig. Det førte til nødvendige nedleggelser og utflagging av en del av virksomheten, men konsentrasjon av kjernevirksomheten skulle skje på samme sted hvor bedriften ble etablert.

Etter finanskrisen i 2008 var det oppstått usikre rammebetingelser, som stilte nye utfordringer til bedriften. Det førte til ytterlige behov for strukturering og effektivisering,

Produksjonen hadde nå endret seg mye fra de gamle svenske maskinene, og ny teknologi var tatt i bruk. Den nye teknologien er i stor grad preget av digitalisering og bruk av roboter er på vei inn i produksjonen. Eksempler på dette er automatiseringslinjer som sender produktet rett i kartong uten stopp.

Man ser igjen mye fra tankegangen til lean-production hvor fokus er på effektiv produksjon og fjerning av sløseri.

Til toppen