MIDT I SMØRØYET: Flowchange har fått seg kontor midt mellom fjorden og sporene på Oslo S. Passende, siden firmaet i stor grad vil jobbe for å få gods på sjø og bane. Fra venstre: Roger Kormeseth, Geir Berg, Hans Kristian Haram og Erling Sæther.

Fire logistikk-ess bak nytt firma

Geir Berg, Erling Sæther, Hans Kristian Haram og Roger Kormeseth er samlet rundt bordet når det nye firmaet Flowchange skal smøre hjulene i det norske logistikkmaskineriet.

- Innovasjonstakten innen logistikk i norsk næringsliv er altfor lav.

Det sier Roger Kormeseth, som sammen med Erling Sæther, Hans Kristian Haram og Geir Berg og i desember har gått sammen om å danne selskapet Flowchange. Alle fire har lang og bred bakgrunn innen ulike deler av norsk logistikk, med kompetanse både på sjøtransport, jernbane, lastebil, prosjektering, spedisjon, varehandel, politisk arbeid og mye mer.

Hovedfokus for firmaet er endring i vareflyten i konkurransedyktig og grønn retning.

Vi møter firkløveret i kontorbygget Dronning Eufemias Gate 16 i Bjørvika, der de har leid seg overraskende rimelige kontorplasser. Praten går raskt og ledig rundt bordet om utfordringene – unnskyld: mulighetene – man står overfor foran og på vei gjennom det grønne skiftet i transport- og logistikkbransjen. Alle fire har mange konkrete ideer og planer for hvordan norsk transport og logistikk som helhet, og enkelte aktører spesielt, kan effektivisere og grønnmale sin logistikk.

- Atlfor mange ideer

Faktisk kan antall ideer og prosjekter nesten bli et problem.

- Vi har altfor mange ideer, ler Erling Sæther.

- Hvordan vi bruker tiden vår og hvilke prosjekter vi fokuserer på vil være avgjørende, sier Sæther, som nylig gikk av som næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.

- Vi har en enormt tung kompetanse, både hva gjelder utdanning og erfaring fra business. Det er behov for et firma med faktisk og praktisk erfaring fra bransjen. Vi skal være med på å få gjennomført konkrete prosjekter, slik
at de ikke bare blir stående som tanker på et ark, sier Sæther.

Hjelp til å bli grønne

Flowchange skal hjelpe sine kunder med prosjektledelse, finansieringsløsninger, markedsføring, kundeintervjuer, innsalg og målstyring. Det viktigste fokuset blir å hjelpe næringslivet gjennom det grønne skiftet i transporten.

- Det er behov for løsninger knyttet til det grønne skiftet. Både vareeieren, etater, befraktere – det er mange som har en «stake» i dette, sier Sæther.

Å finne bærekraftige løsninger gjennom overføring av gods fra lastebil til sjø og bane, blir blant Flowchanges kjernevirksomheter.

- Vi ser et kjempepotensial ved å få industrien tilbake på jernbanen. Mye av infrastrukturen ligger der ubrukt. Vi prøver å se behovet i sammenheng og ser etter regionale løsninger. Nå sitter hvert firma i stor grad på hver sin tue og ser på sitt. Men ved å se regionale behov i sammenheng, kan man finne økonomisk gunstige og bærekraftige løsninger. For eksempel i området rundt Mo i Rana og Mosjøen. Her finnes mye industri som kan utnytte jernbanen sammen, sier Roger Kormeseth.

- Det finnes mange enkle løsninger på jernbane som kan realiseres for små beløp. For eksempel kan jernbanetrafikk for skogbruk og industri få andre slot-tider enn dagens jernbanetransport, legger Kormeseth til.

Gode muligheter på sjøen

- Samtidig ligger mye av norsk industri vei kai, dermed burde sjøtransport være ideell for mye norsk industri. Men da trengs hyppigere frekvens. Dessuten tror jeg autonome skip vil gå i norske farvann innen fem år, sier Hans Kristian Haram, som i mange år har jobbet for godsoverføring til sjø gjennom Shortsea Promotion Centre.

Rolls-Royce ønsker å teste en autonom ferge, altså skip uten mannskap, i norske fjorder innen 2020. Haram ser ingen grunn til at ikke autonome skip også skal kunne frakte gods.

- Teknologien finnes. Det er «bare» å legge til rette for den, sier Haram.

Flowchange ønsker også å bidra til å profesjonalisere logistikken for bedrifter. I mange tilfeller vil det bety å outsource den.

- I mange norske bedrifter er logistikkavdelingen for lavt prioritert. Det har skjedd mye de siste 20 årene, men det er mye igjen. Andelen som benytter seg av tredje- og fjerdepartslogistikkaktører er fortsatt svært lav i Norge. Det kunne mange selskaper med hell gjøre mye større bruk av, sier Geir Berg.

Kjemper om pengepotter

Det finnes i dag mange statlige midler tilgjengelige for bedrifter med de rette ideene. Enova gir hvert år millioner i støtte til grønne prosjekter, og i budsjettet som nettopp er landet i Stortinget ligger det en pott på nesten 60 millioner til overføring av gods til sjø, og inneholder opprettelse av et Co2-fond for næringslivets transporter.

- Slik støtte gis til bedrifter med gode konsepter. Noen må utvikle disse konseptene, og her mener vi at vi kan bidra til å utvikle slike konsepter, sier Sæther.

Til toppen