Bjarne Ivar Wist fikk seg en solid tankevekker etter 20 års erfaring med godstransport på skinner. Nå foretrekker han sjøveien. Foto: Per Dagfinn Wolden
Bjarne Ivar Wist fikk seg en solid tankevekker etter 20 års erfaring med godstransport på skinner. Nå foretrekker han sjøveien. Foto: Per Dagfinn Wolden

Droppet jernbanen – tar sjøveien

Den tidligere jernbanemannen gjennom 20 år, Bjarne Ivar Wist, legger ikke skjul på sin frustrasjon over «ståa» i transport- og logistikkbransjen.

Kostnader og investering i infrastruktur går i stå.

- Verden og realiteten er bare slik at godset og transportstrømmen finner den veien som er best egnet. Den mest naturlige konsekvens er vei, understreket den tidligere jernbanemannen Wist.

Fikk nok

Han har fått nok av bare prat, handlingslammelse og manglende gjennomføringsevne etter 20 år i jernbanebransjen med ledende roller i både NSB Gods og CargoNet.

Den ferske Sourcing Director i BioMar understreker at både rammebetingelser og forutsetninger må endres.

– Godset går ikke på bane på grunn av politikernes avgjørelser, men av naturlige årsaker, forteller Wist som heller ikke tror at det vil gå så mye mer gods på bane i fremtiden.

Han trekker frem jernbanens godsterminal på Ganddal i Sandnes som er etablert for å ta imot 1000 meter tog.

– Men godssamfunnet for øvrig mangler fundamentale verdier når det ikke er mulig å kjøre 1000 meter lange tog på norske skinneganger. Her må det tas et valg på ønsket og foretrukket transportform. Glem Trøndelagsterminalen. Det er liten vits i å kaste penger etter prosjekter som aldri realiseres. Sats heller på å oppruste bane med konkurransekraft, understreker Wist som også viser til at godset i dag fraktes av «rumenske slavearbeidere».

– Det er enklere og billigere for politikere og myndigheter å slippe inn «slavearbeidere» enn å bevilge penger og øke rammebetingelser for bransjen. Her må det gjøres noe med mekanismene og etablere enklere regimer, sier Wist.

- Hvorfor skifte beite?

- Grunnleggende mener jeg det er sunt både for transportbransjen og kundene at folk «skifter side». Men jeg ble presentert for en spennende mulighet i et selskap og sektor i vekst. BioMar har en klar policy på å utvikle selskapet gjennom å søke impulser og utvikling litt utenom de vanlige sporene innen aquakultur, fiskefôr og oppdrett. Med samlet over 1 mill. tonn i transportvolum, er det å se innkjøp, leverandørutvikling og logistikk i sammenheng en viktig suksessfaktor.

– Du klarer altså å holde logistikk-fokuset?

– Å ha mine medarbeidere som jobber med innkjøp på ulike råvarer fra hele verden, ja så økes fokuset på logistikkløsninger. Det å komme fra transportsiden bidrar også til å øke det strategiske fokuset på logistikk i industrien. Dette kommer etter min vurdering logistikkbransjen til gode.

- Som erfaren og garvet jernbanemann gjennom en 20-årsperiode så er det vel lov å spørre om du kan gi noen betraktninger rundt situasjonen for godstransport på skinner?

- Dessverre opplever jeg at de problemstillinger som diskuteres i 2018, i stor grad er de samme som i 1998. Mens infrastruktur og teknologi er i sterk utvikling både på vei- og sjøsiden, så er ikke det samme tilfelle innen jernbane.

– Hva blir så skinnegodsets fremtid?

- Jeg mener at det kun er de aller lengste strekningene, og der hvor veien ikke har tilstrekkelig konkurransekraft at godstransport på bane vil ha en fremtid. Når investeringer en snakket om for 10-20 år siden ikke er gjennomført, så får en jo som en ber om. Strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er med nye veier, lengre vogntog, mer effektiv drift av biler, og ikke minst billig utenlandsk arbeidskraft er det trolig ikke lenger mulig å opprettholde kommersielt godstogtilbud.

– Er ikke dette litt pessimistisk da Wist?

- Dessverre er jeg lite optimistisk. Det er ikke nødvendigvis jernbaneselskapene, eller for den saks skyld kundenes feil. Det er bare slik at det ikke finnes en infrastruktur som gir rammer for å forrente lokomotiver og vogner, samt tilfredsstille de kravene som kundene stiller til pris og kvalitet. Vi blir sittende igjen med et fåtall strekninger. Jeg håper jeg tar feil, men det ser ikke lyst ut. Skinnegodsets fortrinn spises opp. Punktlighet, frekvens, effektivitet og miljøfortrinn har ikke jernbanen lenger mulighet til å innfri. I tillegg har vi en konkurransedyktig sjøtransport sulten på nye løsninger.

Økonomien i bransjen generelt, og for jernbaneselskapene spesielt, tilsier heller ikke at det er rom får å ta risiko på nye jernbaneløsninger. For alle parter må en nok brutalt konsentrere seg om de få strekningene som gir økonomi.

- Bruker din nye arbeidsgiver bil, båt eller bane i transporten?

- I all hovedsak båt (bulk og container) både på logistikk og distribusjon.

- Hvorfor dette valget av transportmiddel?

- Våre norske fabrikker ligger ved sjø, slik at dette er naturlig. Vi bruker også havner som krever utkjøring med bil til fabrikk. Noe av dette kunne også vært på tog, men vi ser her at kostandene til utkjøring og containerlogistikk blir for høye, sier Wist.

Han forteller også at samlet i Norge med inn-logistikk til fabrikk, samt distribusjon, transporterer BioMar over 1 mill. tonn årlig.

- Ser vi på vår globale tilstedeværelse kan vi mer enn doble dette, sier den tidligere jernbanemannen.

(Du kan lese om eks-jernbanemannen Bjarne I. Wist i både Moderne Transport og Transport Inside)

Til toppen